Hallvard var sønn av en storbonde og kjøpmann i Lier. Han var kristen. Hallvard var med faren på kjøpmannsferder rundt i verden. En dag skulle han et ærend over fjorden i båten sin.
Da kom ei jente løpende; hun var så redd at hun skalv. Hun tigget Hallvard om å få bli med. Da kom 3 menn farende, fikk tak i en båt og rodde etter dem. Jenta fortalte at de var etter henne, de beskyldte henne for tyveri, men hun var uskyldig og ville ”bære” glødende jern for å bevise sin uskyld.
Mennene nådde dem igjen og befalte å få henne. Hallvard sa at hun burde få lov å bevise sin uskyld.
Men mennene ble rasende, og den ene grep sin bue og skjøt. En pil traff Hallvard i halsen. De drepte så  jenta og begravde henne i fjæra. De bandt en kvernstein på liket av Hallvard og senket det i fjorden.  Men liket fløt opp igjen og Hallvard Vebjørnsson ble gravlagt ved kirken hjemme på Husaby.

Jærtegn

Men det tok til å skje jærtegn (mirakler) ved hans grav.
Det kunne være en herlig vellukt av graven; syke, sårede og vanføre ble helbredet ved å søke til den, og iblant viste det seg et ”Himmelsk lys” over gravstedet med legendariske trekk som senere, nokså analogt, er å finne igjen i sagaen om Magnus Jarl den hellige på Orknøyene.
Med jentas far Haftor og festemannen Åsgrim, gikk det ille. Den første ble kort etter blind og den andre fikk fallesyken.  Men ved å be på Hallvards grav vant faren gangsynet igjen og den forsmådde frieren ble helbredet.

Egen kirke i Oslo

Hallvards legeme lå under muld i 82 år, nemlig til kong Sigurd Magnusson Jorsalfare i midten av 1120-årene lot bygge en domkirke i Oslo. På sin dødsdag, ”Hallvardsmesse” 15. mai, ble Hallvard Vebjørnsson lyst hellig. Hans levninger ble tatt opp og lagt i et skrin og satt på et alter i den nye domen, som siden fikk navnet St. Hallvards kirke.
Grunnmurene i denne kirken kan man nå se i Minne¬parken i Oslo. Utgravningene har vist at den var en treskipet basilika med tårn med krysset mellom tverrskipets armer. Koret hadde til å begynne med halvrund apsis, men ble senere ut¬videt, så det ble to apsiser ved siden av hverandre i østenden. I vestenden på skipets søndre side lå sannsynligvis ”Bispens kapell” forbundet med Bispegården med en overbygd gang, på nordsiden et sakristi.
Det sølvbeslåtte Hallvardskrinet med kvernstein og pilene i bronserelieff på lokket, stod på et av hovedaltrene.

Viktig kongssenter

Helgenen hadde godt selskap i kirken sin. Kong Sigurd Jorsalfar, kong Magnus Blinde, kong Inge Krokrygg og Håkon Unge,sønn av kong Håkon 5, ble bisatt der.

Kraft i skrinet

Som et eksempel på de krefter man den gang tilla St. Hallvards-skrinet, forteller Kongesagaen fra striden  mellom danekongen Eirik Eimune og kong Inge Krokryggs lendermenn i Oslo.
Danene ville bære helgen¬skrinet ut av byen og sette fyr på det. Så mange menn som kunne, kom til og tok fatt i skrinet, men de greide ikke å bære det lenger enn noen få skritt  ut på kirkegulvet. Men dagen etter bar 4 av lendermann Tjostolf Ålesons menn helgenskrinet ut av byen og førte det i sikkerhet opp på Romerike, hvor det var i 3 måneder, til danehæren var drevet vekk.

Skytshelgen

St. Hallvard hadde altså sin hovedkirke i Oslo, og den var landets nest største katedral. Han var dog ikke patronus eller skytshelgen bare for hovedstaden – i 1284 ble Oslo uttrykkelig kalt  ”førstebyen” – men for hele Viken og mange andre steder i det søndenfjeldske. Kirker og kapeller var viet til St. Hallvard både i Bergen, Ytterby i Viken, Opstad i Odalen, Syllingdalen i Lier, Løvøy i Borre  osv.

I byvåpenet 1344

I år 1344 kom St. Hallvard inn i Oslos byvåpen med helgenen sittende  på to løver med kvernstein i den høyre og 3 piler i den venstre hånd. Etter forvanskninger gjennom flere århundre  ble seglet restituert igjen ved beslutning 13. januar 1892.

Lenker

http://no.wikipedia.org/wiki/Hallvard_Vebj%C3%B8rnsson
http://home.online.no/~thorosl/Kirkeside/NO/sider/TEMA13/Tema13L.htm
http://www.sankthallvard.no/portal/