TEKST Pål Vegard Hagesæther
FOTO Paw Gissel ILLUSTRASJON Terje Tønnessen
a-magasinet 23. mars 2018



Overpyntet. Jeg visste at korrekt antrekk og prydelser var viktig i en losje.
Da er det kanskje bedre med litt for mye enn litt for lite?
Takk til Norsk Film for utlånet. 

Jeg har ingen brødre.
​     Kanskje var det derfor den virket så forlokkende, reklamesnutten jeg så en høstkveld jeg var på kino.
​     «Et inkluderende fellesskap», sto det, før ord som «sannhet», «renhet» og «troskap» fløt over lerretet. Duse bilder av menn i ulike aldre lå i bakgrunnen, akkompag-nert av en flott fanfare. «Vil du bli en av oss?» avsluttet filmen. Kanskje det, tenkte jeg og noterte meg navnet Tem-pel Ridder Ordenen, mens jeg stusset over den åpenbare orddelingsfeilen.
     De var åpenbart på jakt etter nye medlemmer. Hva kun-ne de tilby meg, en journalist som er mer glad i å avsløre hemmeligheter enn å vokte dem? For jeg visste jo at slike ordener var kjent for å holde tett om ritualene sine. Samtidig ble jeg nysgjerrig. Og tenk på alle de nye brødrene jeg kunne få! Da jeg søkte på nettet, fant jeg langt flere norske ordener enn jeg ante eksisterte. Frimurerne har alle hørt om, men druidene? Ridderne av det hvite kors? Den orientalske tempelridderordenen? Maria-ordenen? Den siste kalte seg en lukket orden for kvinner, så der var mine sjanser små. Men utover det bestemte jeg meg for å gå bredt ut. Jeg fylte ut kontaktskjemaer og sendte e-poster. Hvor mange ordener ville ha meg?

KONJAKK TIL KAFFEN OG RØDVIN I SALONGEN. Allerede to timer senere ringer den første. Det er Odd Fellow. En

,,
Da jeg søkte på nettet, fant jeg langt flere norske ordener enn jeg ante eksisterte.

hyggelig mann forteller om organisasjonen og spør om min bakgrunn. – Vi har medlemmer fra 25 til 90 år, så du vil sikkert bidra til å trekke ned gjennomsnittet, sier han spørrende. Jeg forklarer at jeg er 40 år og journalist. Da un-derstreker han at de ikke er en avholdslosje.

– Du kan få konjakk til kaffen på våre møter og et glass rødvin i salongen etterpå. Noen dager senere møtes vi på eksklusive Eger kjøpesenter i Oslo. Rolf Akeren (68) trop-per opp med en liten fjellsekk på ryggen og topplue med Manchester United-logo. Med seg har han «losjebror» Morten Søraa (69). Er de mine kommende losjebrødre?

​     –  For å bli medlem må du ha god vandel, og du må tro på en høyere makt og greie å sitte med hendene foldet, for-klarer de.

    – Og så må du ha en fadder og bli anbefalt av to referanser.
     Samtalen går om hva ordenen står for og de veldedige prosjektene Odd Fellow driver. De forteller om antrekket (mørk dress), kostnadene (ca. 150 kroner i måneden) og hvordan et losjemøte foregår.
​     – Dessverre spiser vi høye smørbrød etter hvert møte, sier Akeren.
​    
​     – Dessverre?

    –  De er litt for gode, sier han, ler og tar seg til magen. De inviterer meg til en venneaften i losjen et par uke senere.
​    
     – Tror dere jeg passer inn?


Medlemsprat. På kjøpesenteret Eger i Oslo møter jeg trivelige Rolf Akeren (t.v.)
og Morten Søraa fra Odd Fellow til en samtale. De kommer fra losjen
som heter Viken og har 81 medlemmer.

     – Jeg tror du passer veldig godt, sier Søraa. – Du er midt i blinken. Jeg blir gjerne fadderen din, sier Akeren.

SNITTALDER MELLOM 60 OG 70 ÅR. Etter hvert blir jeg in-vitert til slike samtaler med andre ordener også. Noen i fornemme ordenshus bak Slottet, andre på hverdagslige kafebarer i sentrum. Det kommer fargerike brosjyrer i posten. Jeg føler meg ønsket overalt.
     Egentlig er det ikke så overraskende. For selv om over 50.000 nordmenn fortsatt er medlemmer av en orden, går oppslutningen nedover (se detaljert oversikt). I tota-len har vi ikke tatt med klubber som Rotary, Lions og Ki-wanis, som skiller seg fra ordener blant annet ved at de ikke har ritualer.
     I tillegg sliter samtlige ordener med forgubbing og en snittalder på mellom 60 og 70 år.
     – Rekruttering er et problem for alle. Jeg skulle gjerne visst årsaken. Men det kan være vanskelig å stå frem og si at man vil bety noe for andre mennesker i dag, mener stor mester Vebjørn Fagernes i Tempel Ridder Ordenen.
     –  Hva er det med dere og orddeling?
     – Det vet jeg ærlig talt ikke. Det har vært slik så lenge jeg har vært medlem.
     Stor sire Morten Buan i Odd Fellow påpeker at også mange andre frivillige organisasjoner opplever nedgang.
       – Og så har samfunnet forandret seg. For 20 år siden var livslangt medlemskap vanlig. I dag slutter folk hvis de ikke

inner noe de liker, sier han. Men Frimurerlosjen vil imidler-tid ikke være med på at det går feil vei. De ikk 500 nye med-lemmer i 2017, mot 480 i 2016, selv om byggeskandalen på Stortinget neppe har gitt dem noe PR-løt.
– Nedgangen i medlemstallet skyldes at vi gjorde en opp-rydning og jernet alle dem som ikke betalte, sier stor mes-ter Tore Evensen via sin overarkitekt Kristofer Sandven. Sistnevnte er leder for informasjonsdirektoriet i ordenen, og tittelen har ingenting med arkitektur å gjøre.

RITUALER MED SEXMAGI. Under samtalene jeg blir invitert til, blir jeg spurt om mye forskjellig. Noen frykter at jeg skal avsløre ritualene deres i avisen. De understreker at jeg må avlegge taushetsløte.
Den orientalske tempelridderordenen er opptatt av hvor mye jeg vet om mystikeren Aleister Crowley. De er kjent for å drive med sexmagi i sine ritualer, noe de sammenligner med tantrisk yoga.
Andre luter temaer som fake news og mitt syn på #me-too-kampanjen.
Men overalt er tonen gemyttlig. Jeg får inntrykk av at de er villige til å strekke seg for å kunne få meg inn i familien.
– Jeg tar meg et glass vin iblant. Er det et problem? spør jeg Tempel Ridder Ordenen, som arbeider for et rusfritt sam-funn.
– Det er opp til deg og din egen samvittighet. Vi kontrollerer ikke. Men de aller leste av våre medlemmer drikker


Lederskapet. Disse fem utgjør embetsmennene i Odd Fellow losje Viken, og sitter plassert ved kortenden av salen under
ritualene. Fra venstre til høyre: Morten Klose, Thomas Lindstrøm, overmester Frode Ringstad, Thomas Lindahl og Arthur
Melhoos.

ingenting, sier mester Ole Andreas Husøy (66). Losje-lederne forteller også at de har satt i gang lere tiltak for å nå unge folk som meg.
Kinoreklamen jeg så, var en del av en kampanje til en halv million kroner. Tempel Ridder Ordenen har også brukt penger på annonser i magasinet til lyselskapet Widerøe.
     – Som resultat har vi registrert en viss økning i aktivite-ten på nettsiden, og 20–30 personer har vist interesse på grunnlag av reklamen, sier stor mester Fagernes.
     Druidene står på stands på kjøpesentre og messer. Maria-ordenen satser på tefester. Det er «nesten som en basar, der medlemmer kan ta med venninner som kan bli medlem», ifølge ordenspresident Torhild Signe Berg.
     Frimurerlosjen annonserer på Facebook og diskuterer om det bør startes «blått frimureri» i Norge, en variant for dem som tror på en høyere makt, men ikke nødvendigvis er kristne. De har også tatt slagordet «Tidløs i tiden».
     – Det handler om å formidle vår tidløse lære på en måte som er forståelig for dagens unge, sier overarkitekt Sand-ven.
     Mens Odd Fellow har økt åpenhet – og venneaftener – som et av sine viktigste tiltak.

DUNKELT LYS OG STJERNER I TAKET. – Nå kan dere åpne dø-ren og gå inn! Jeg gjør store øyne. Rundt 30 menn sitter på benker langs veggene i en dunkelt belyst sal. De ser høyti-

elige ut og er litt jerne i blikket. De leste har fargerike kra-ger utenpå dressen. En enorm, forgylt bibel ligger oppslått på et podium midt i rommet.
     Innerst langs kortveggen sitter embetsmennene med or-densbånd over skuldrene og store spyd som stikker opp.
     – Bror organist, formaner overmesteren fra sin plass bak talerstolen.
     Han har en stor, mørkerød løyelskrave med rysjer rundt halsen. Tonene av «Somewhere over the rainbow» fyller rommet samtidig som stjernelysene i det blå taket tennes.
     I 20 minutter lytter vi til informasjonstaler om losjen og musikk før de som kalles inspektør og seremonimester, løf-ter spydene sine og fører an i en prosesjon ut.
     Denne smaken på et losjeritual inngår i en venneaten hos Odd Fellow. Og noe slikt har jeg aldri vært med på før. Tanke-ne går først til en gudstjeneste i kirken. Deretter til en hem-melig sekt. Det er høytidelig og kanskje også et sted man kan la tankene vandre.
     Vi er fem potensielle rekrutter denne kvelden. Revisjons-student Bjørn Erik Mathisen er allerede fast bestemt på å bli medlem så snart han oppfyller aldersgrensen på 21 år i april. Han ikk ideen fordi han har to bestemødre blant Rebekka-søstrene, som er Odd Fellows kvinnelige gren.
     – Du får en spesiell følelse når du kommer inn i salen. Og jeg trives bedre sammen med litt eldre folk enn med folk på min egen alder, sier han.
​     To menn i 40-årene er blitt invitert med av en kollega.


​Losjetvillinger. Kristoffer Hove (28) (t.v.) og Anders Hove (28) er begge medlemmer av Tempel Ridder Ordenen. Fordi de
er så like, måtte losjen begynne med navneskilt etter at de ble med.

     – Jeg tenker dette er et bra sted å knytte nettverk, sier en av dem.

VENT MED Å SPISE HØYE SMØRBRØD. De høye smørbrø-dene lever opp til forhåndsreklamen. For etter ritualet samles vi til et måltid. Gjestene spiser gratis, og vi blir dyt-tet foran i køen. Det er noen av de yngste brødrene som står bak disken og serverer. – Hva ønsker du? spør de ut-søkt hølig.
     Så gjør jeg en tabbe. For jeg har akkurat satt meg og tatt en bit av tartarsmørbrødet, da jeg oppdager at ingen an-dre har begynt å spise.
     Alle venter på at overmesteren skal sette seg. Heldigvis er det ingen som sier noe. Under måltidet prater jeg med to trivelige pensjonister. Med jevne mellomrom avbry-tes vi av en xylofon. «Pling-plong-plang-plung-plong.»
     Det er signalet for en tale. Og dem er det en del av.
     Etter måltidet blir vi gjestene invitert på omvisning i den største losjesalen i Stortingsgata 28, bygningen som blant annet også huser Saga Kino. Salen har plass til litt over hundre personer. En trekant med et allvitende øye henger over mesterens plass.
     – Du kommer inn fra gaten til en helt annen verden. Jeg tror vi trenger sånne ritualer i dag, konkluderer min mulige fadder Rolf Akeren. Han gir oss søknadsskjemaer om medlemskap. Vil vi fylle dem ut nå? Jeg tar det med meg hjem.

     –  Får hjelp til å ta bort unoter. Noen uker senere er jeg hos Tempel Ridder Ordenen i Parkveien bak Slottet. Her er jeg blitt invitert til et «brodermåltid» etter ritualet. Odd Fellows konjakk er byttet ut med ingefærøl og xylofonen med en liten gongong i sølv. Jeg bruker anledningen til å høre hva de to yngste medlemmene, et tvillingpar, får ut av medlem-skapet.
     –  Alle losjene har personlighetsutvikling som et mål. Har dere et konkret eksempel på hvordan dere har utviklet dere?
     – Gjennom rituelle møter, som er ganske like, får du innarbeidet og repetert verdier du skal lære. Omtrent som under en gudstjeneste. Du får hjelp til å ta vekk unoter hos deg selv, sier Kristoffer Hove (28), som er teknolog.
     – Du er for eksempel blitt mer selvsikker, sier Anders Hove (28), som er prest, til broren. – Selv er jeg mer obs på hvordan jeg møter mennesker i dag enn da jeg ble medlem for syv år siden, legger han til. 
​     –  Så dere blir bedre mennesker av medlemskapet?
     –  Ja, sammenlignet med hvis jeg ikke var medlem. Men det r mulig jeg kunne blitt et bedre menneske av å være med i en annen organisasjon også, sier Anders Hove.
     HEMMELIGHOLD GIR ØKT INTERESSE. Ikke alle losjene er like åpne for besøk fra en søkende journalist som også vil skrive om dem. Hos frimurerne får vi ta bilder i ti minutter før vi må gå.
     Den orientalske tempelridderordenen og Maria-losjen


Under lysekronen. Slik ser det ut når losjen Søilene samles til måltid i frimurerordenens stamhus i Nedre Vollgate i Oslo.
Losjen har 614 medlemmer ifølge siste oversikt. 

er enda strengere og sier nei til slike besøk. Men så er kanskje hemmeligholdet noe av det som gjør ordenene tiltrekkende for mange?
     – Hvis man jerner mystikken, vil innholdet i det de formidler, kunne bli gjenstand for kritisk vurdering fra andre. Og man skal ikke se bort fra at det også vil gjøre interessen for å bli medlem mindre, sier førstelektor Aslak Rostad ved Institutt for historiske studier, NTNU. Han tror ikke ordenene vil klare å snu medlemsnedgangen og pe-ker på at mange av dem har krav om religiøs tilknytning samtidig som samfunnet blir mer sekulært. I tillegg er de hierarkiske, kjønnsdelte og ikke spesielt demokratiske.
     - De dyrker en forestilling om at samfunnet er i forfall samtidig som de er vage på hva de står for selv, mener han og kaller det verdikonservatisme av det gamle slaget. 
​     –  Men de er vel heller ikke skadelige for samfunnet?
​     –  De utgjør neppe noe stort problem. De fremstår hel- er som organisasjoner med relativt store indre konlik-ter, ut fra det avhoppere har beskrevet. 
​     –  Hva med brorskapet?
     –  Det er nok mange som opplever et godt sosialt fellesskap i losjene. Jeg er ikke i tvil om det.
​     NOE SOM PASSER FOR MEG? Hjemme på skrivebordet mitt ligger søknadsskjemaet. Etter all informasjonen jeg har fått, samtalene jeg har hatt, og losjemøtene jeg har vært på: Er dette noe som passer for meg? Jeg kan se lere for-

deler: tilgang til nettverk, der jeg kunne fått nye venner i uli-ke aldre og tips til saker for avisen, et sosialt miljø, mulighe-ten til å glemme mobilen mens jeg sitter i losjesalen og ser på stjernene. På den annen side: Jeg misliker hierarkier og å kle meg i dress. Og jeg får ikke helt tak på hva personlighets-utviklingen egentlig går ut på.
Hvis man vil forbedre samfunnet, hvorfor ikke gå inn i po-litikken? Hvis man vil bli et bedre menneske, trenger man å drive rollespill for det?
Jeg har møtt mange hyggelige folk i mitt korte liv som or-densmann. Men jeg velger til slutt å gå videre uten nye brø-dre. Jeg får heller dele et høyt smørbrød med min søster.

pv@aftenposten.no

 

 

 

SLIK HAR JEG JOBBET:
Jeg kontaktet losjene som privatperson via e-post og kontaktskjemaer. Da jeg fikk svar, fortalte jeg at jeg hadde to hensikter: For det første å skrive en artikkel om losjene og deres rekrutteringsprosesser, for det andre å finne ut om dette var noe som passet for meg personlig.