Ålesund Broderforening,IOOF, kom i gang i desember 1971 med sikte på å stifte en loge nr. 3 i Ålesund. Blant de mange oppgaver, som i løpet av et års tid skulle finne sin løsning før instituering av ny loge i Ålesund, var navnet på logen.

Navnsetting er ikke alltid så lett uansett hva det gjelder, og i dette tilfelle var også forslagene mange.Vår nestor innen Odd Fellow i Ålesund den gang, bror Lars Hansen, sa under en samtale at den nye logen i navnespørsmålet burde følge i sporene til våre to eldre loger i Ålesund, Rangvald Mørejarl og Gange-Rolv, i fastsettelsen av navn og hente navn fra vårt lands historie,og da helst lokalt.

Navnespørsmålet var en del av agendaen på mange møter, og mange forslag ble diskutert. En løsning måtte vi finne, et navn skulle "barnet" ha, og vi hadde heller ikke skrinlagt intensjonene om å følge navnetradisjonene innen Odd Fellow i Ålesund.

I 1967 holdt Sverre Steen fjorten foredag fra Norsk Historie i NRK i nært samarbeid med programsekretær Hartvig Kiran og foredragene kom senere ut i bokform. Det var den boka jeg hentet fram fra bokhylla i Ratvika i håp om at en der kunne finne ideer til navn for den nye logen. Professor Steen innleder sin foredragsserie om den første mann som for 8-10000 år siden kom til de kyster som senere skulle bli kallt NORGE. Den 18.juli 1872 ble det feiret 1000 års jubileum for slaget i Hafsfjord og Norges samling til ett rike. Uten å fordype meg alt for mye i professor Steens interessante historiske beretninger, så forteller han om en velstående mann fra Hålogaland, Ottar, som bodde i Malangen, og som oppholdt seg hos Englands konge Alfred Den Store en tid etter 880. Han fortalte kongen om sitt land, og kongen lot skrive det som Ottar berettet. Nordmennenes land var meget langt og smalt fortalte Ottar. Bredest østover og langt og smalt nordover.

Fra Ottars hjemsted i Hålogaland kunne han seile til Skiringssal(i Vestfold) på en måned, når han ankret opp om natten og hadde god bør om dagen. Hele tiden seilte han langs med landet, om styrbord hadde han Irland og øyene mellom Irland(Skottland) og Britania, om babord er hele veien "NORDVEG NORGE" sier Ottar. Dette er kort fortalt slik det er nedtegnet i de kongelige analer hos Alfred Den Store.

Europa brakte nordmennene i kontakt med kristendommen, "Bevar oss O GUD fra normannernes raseri" bad prestene i Vestens kirker. De bad i sin nød og dessverre ofte forgjeves. Vikingene plyndret og skjendet kloster og kirker, ranet og voldtok. Men etter hvert endret vikingene sin adferd og opptreden til mer ordnede forhold og oppga plyndring mot avgift, da de i 900-årene slo seg ned for godt på fremmed jord, og ikke lenger nøyde seg med sesongherjinger. De norske vikingene søkte oftest til eldre kulturland, der alle folk var kristne.De bygde opp riker både i England, Irland og Nord Frankrike, og kontakten med de kristne ble mer intim. Det førte til at nordboerne i "VESTERVEG" i stor utstrekning lot seg døpe.

Her bruker professor Steen VESTERVEG som egennavn for første gang i sine 14 historiske kåserier i NRK, og det var her jeg fant ideen til vår LOGES navn og fremmet forslag om det. Vårt lands historie i gammel og ny tid har kulturelt og næringsmessig sett vært slik på grunn av vår geografiske beliggenhet med en lang kyst og store havområder mot vest. Vi har vært et folk i Vesterveg. Noen er alltid underveis og noen setter nye grenser for menneskelig utfoldelse og utfordringer i veien mot vest.

Professor Steen gav boken tittelen "Langsomt ble landet vårt eget". En strofe han lånte fra Nordahl Griegs dikt: 17. mai 1940.

                                              Langsomt ble landet vårt eget,
                                              med grøde av hav og jord,
                                              og slitet skapte en ømhet,
                                              en svakhet for liv som gror.

VESTERVEG, vår Loges navn, symboliserer at vi alltid er underveis i arbeid på oss selv i det godes teneste, og vårt ODD Fellow fyrtårn viser veg.

"Vi stakk ut kursen på vårt draft og sigla ut med viljekraft mot nye framtids våra; Med røynsle frå vår fedrearv, såg vi gamlelandet kvarv og leit på styreåra".

Gjer mot andre det du vil at dei skal gjera mot deg, då vert det lett å bygge ei Vennskapsbru i Vesterveg, der brødre vandrar trygge: I KJÆRLEIK- som er størst av alt, for KJÆRLEIKEN er livets salt - og styrker oss i trua - på SANNING, som er djup og dyr i Vesterveg på"eventyr" og losjevakt på brua.