Venia

Tekst:
Mel. Kom mai du skjønne milde

 

Kom søstre, la oss synge en sang til logen vår –
for den har gitt oss glede i mange gode år.
Her samles alle sammen – her knyttes vennskapsbånd,
og Venia er rammen, om denne gode ånd.

Vi ser oss litt tilbake, vi minnes tid som svant
sa Rebekkaordenen, en vei til hjertet fant.
Et lite frø ble hegnet om, fikk kjærlighet og trygd,
og søsterkjeden vokste, her i vår vesle bygd.

Så dannet vi forening, det var en travel tid,
vi tråklet og vi sydde, med iver og med flid.
Til brødrene vi laget mat, og vi hadde fest og basar
men alle var vi enig om, det rette veien bar.

Til Ålesund vi reiste, om høsten og vinter og vår -
det var en kamp med tiden: Skal tro vi ferga når!
Men da vi steg i salen inn, vi glemte mas og kav
for alt det som vi lærte, en fred i sinnet gav.

Så kjære moderloge, vi aldri glemme vil –
den kjærlighet vi møtte – og alle gode smil.
Ha takk for det vi lærte – ha takk for alle svar,
ha takk for håp og glede – det fram på veien oss bar.

Nå har vi jubileum, og gleden er så stor –
for vi kan se det spirer og gror i våre spor.
Så søstre, la oss synge, en sang til logen vår,
og ønske vi får mange og gode arbeidsår.