logo

Søk

Historie

Leir nr. 4 De Tre Søyler ble stiftet den 29. mai 1958.

Stiftelsen av Leir nr. 4 tok lang tid. Det skjedde i samarbeid med Molde Leirforening og Kristiansund Leirforening. Opprettelse av en egen Leir i Møre og Romsdal med hovedsete i Ålesund kom til å prege foreningsmøtene fra 1954 til 1957.
På et fellesmøte 07.12.54 valgte Molde Leirforening 2 representanter til en samarbeidskomité.  I et møte 05.10.55 ble det vedtatt at foreningen skulle stille seg avventende til spørsmålet om egen Leir, og i et møte 01.11.56 fattet styret i Molde Leirforening følgende vedtak: «Saken har gjentatte ganger vært behandlet i vår forening og oppfatningen har allment vært  imot å danne en egen Leir for Møre og Romsdal – særlig av den grunn at en var bange for å miste noe av den gode innflytelse og inspirasjon som Leir Norge og dens embedsmenn hadde på oss og vårt arbeide.  Men som forholdene har utviklet seg med Leir Norges store arbeidspress og dens ønske om dannelse av flere Leire, vil styret anbefale at det arbeides med saken og at vi lar oss representere i et mulig arbeidsutvalg».

Den 20.01.57 ble det avholdt et møte i Ålesund mellom de tre Leirforeningene. På grunnlag av samarbeidsutvalgets vedtak ble det avholdt et nytt møte i Molde Leirforening 22.02.57. Etter en omfattende debatt vedtok Leirforeningen med 11 mot 5 stemmer å gå inn for en egen Leir for Møre og Romsdal med hovedsete i Ålesund. Men det ble lagt inn som en forutsetning at Leirforeningene i Molde og Kristiansund skulle fortsette og at det skulle være leirslagning en gang pr. år i disse foreninger og at Leiren burde sørge for foredragsholdere til Leirforeningene og støtte disse økonomisk.

ETABLERINGEN

Den 29. mai 1958 var alt klart. En fyldig protokoll, ført i pennen av Patriark Olav Istad, forteller om stor deltakelse og festivitas. Mer enn 100 patriarker var til stede i Skaregata 14. Storlogen var fyldig representert med: Stor Sire Harald Østreng, Stor Sekr. U.D. Paolis, Stor Marshall Gunnar Gåserud, Eilert Jonassen fra Leir nr. 2 Varden. Lokale Chartermedlemmer for den nystartede Leir var: Lars Hansen, Loge nr. 7 Ragnvald Mørejarl og Ivar Opstad, Loge nr. 23 Gange Rolv.  Videre: Ole Hollingsæther, Kjell Bleivik og E. Mikalsen. Etter en høytidelig installasjon i logelokalene begav patriarkene seg til Frimurerlogens selskapslokaler der brodermåltidet ble servert og så kom gavene og talene. Kanskje kan den nyvalgte HP Ole Ludvik Larsens takketale stå som et motto for den nye Leir: «Skal vi lykkes i vårt arbeid for vår kjære Orden og dens høye mål må vi stå sammen. Sammen må vi bygge vår Leir i Tro, Håp og Barmhjertighet». 

Og så begynte hverdagen

Den skepsis det var mot å instituere en egen Leir for Møre og Romsdal bunnet sikkert delvis i at patriarkene tvilte på at en lokal Leir kunne nå opp til den høge standard som Leir Norge representerte.  I ettertid må en ha lov til å si at denne skepsis var ubegrunnet, da embedsmennene i Leir nr. 4 De Tre Søyler maktet det rituelle arbeid på en meget god måte.  Leirslagningene i Molde og Kristiansund var godt besøkt og knyttet enhetene sammen på en utmerket måte. Leirens oppgave som bindeledd mellom enhetene og kontaktskaper mellom patriarkene ble oppfylt fra første dag. De første årene etter institueringen ble meget arbeidskrevende.  Alt var nytt for de fleste, ritualer skulle læres, utstyr skulle skaffes tilveie, leirslagningene i Kristiansund og Molde kostet tid og penger.  Men patriarkene la en iver og interesse for dagen som var helt enestående. Den første tiden var Leir nr. 4 De Tre Søyler en vandreleir som hovedsakelig utførte rituelle plikter med opptak og gradsarbeid enten i Ålesund, Molde eller Kristiansund. Medlemstallet økte jevnt og trutt inntil vår Leir var en av de største i landet, men frammøtet sto ikke i forhold til antall patriarker.  Årsaken kunne delvis ligge i at gradsarbeidet tok forholdsmessig mye tid og brodermåltidet gav ikke patriarkene nok inspirasjon til regelmessig frammøte. Det ble travelt og tungvint å betjene vårt langstrakte fylke med sine kompliserte kommunikasjoner, og det var et utbredt ønske at leirmøtene skulle være noe mer enn bare gradsmøter. Ønsket om å få en egen leirinstitusjon på nordsiden av Romsdalsfjorden kom til uttrykk tidlig på 80-tallet. På grunn av det store medlemstallet har Leiren hatt en romslig økonomi og har sett seg råd til å hjelpe enhetene økonomisk med betydelige beløp når de skulle utstyre nye lokaler.  Den har også forsøkt å være til hjelp med formelle og praktiske tiltak dersom det var ønskelig, men arbeidsbyrden de første 20 – 25 åra var en begrensing og en så klart at Leiren burde deles langs Romsdalsfjorden.

Deling av Leiren.

På møte den 23.03.1985 tok HP Johan Ratvik opp igjen spørsmålet om deling av leir nr. 4 DTS på et leirmøte i Molde. Denne saken hadde i lang tid vært diskutert i Leiren og i de to Leirforeninger i Molde og Kristiansund. Det ble likevel høsten 1984 antydet at en håpet på en realitetsbehandling på dette møtet. Storrepresentant Kjell Høegh Krohn, som hadde koordinert de forutgående drøftelsene i Leirforeningene og som også hadde hatt nær kontakt med de nemnder Leirforeningene hadde oppnevnt for å utrede spørsmålet, ga en detaljert orientering om bakgrunnen for at spørsmålet om deling har kommet opp og nå var aktuelt. Han kunne konstatere en positiv vilje til å finne de ordensmessig beste løsninger og berømmet det arbeid som ledelsen og de øvrige patriarker i Leirforeningene hadde lagt ned i denne vanskelige sak. Han belyste den store utvikling og betydning Leirinstitusjonen har hatt i vårt distrikt siden Leiren ble opprettet, med stadig nye loger med flere brødre og stadig flere patriarker i vår Leir. Av ca. 1000 brødre i vårt distrikt er ca. 500 medlemmer i vår leir og vi er i dag Norges største Leir. Med et så gledelig høgt medlemstall og med patriarker fra 11 loger i et geografisk vanskelig distrikt, er det en umulighet for Leiren å kunne gi den inspirasjon og nærhet til Leiren som en patriark har krav på og behov for. Begge de to Leirforeninger har eksistert siden 20-årene og han mente at det neppe var hensiktsmessig at Leirforeningene skulle fungere lengre enn til det lovlige grunnlaget for opprettelse av en ny leir var tilstede. 

Leir nr. 18 Ambolten ble instituert 15. mars 1986.

For Leir nr. 4 DTS innebar det at en fikk tid til å utvikle leirmøtene til å inneholde andre ting enn rituelt arbeid. At dette var populært kunne en se av frammøtet. Og kanskje kunne dette «nye» innslaget i Leirens arbeid virke som en inspirasjon for logene til også å se nytt på sitt arbeid. Man fikk mange minnerike møter og gode foredrag og kunne bedre leve opp til Patriark Åge Wolds krav: Ethvert møte skal GI noe og i ettertid skal en angre på at en ikke var tilstede!


Leir nr. 4 De Tre Søyler
Stiftet den 29.05.1958
Neste møte:
Ingen møter funnet.

Odd Fellow Ordenen - Stortingsgt. 28 - 0161 Oslo - Telefon - 22 83 92 40 - Epost: odd.fellow@oddfellow.no
Odd Fellow Utstyr - Stortingsgt. 28 - 0161 Oslo - Telefon - 22 83 92 50 - Epost: of.utstyr@oddfellow.no
Personvern