logo

Søk

Logelokalene i Oslo

Stortingsgaten 28
 

Loge Fridtjof Nansen har siden institueringen den 10. oktober 1936 holdt til i Stortingsgaten 28. Gården eies av AS Stortingsgaten 28, et aksjeselskap der samtlige aksjer eies av logene i Oslo - en aksje pr. loge.

Det nedenstående er, frem til innvielsen av C-salen den 25. oktober 1970, i hovedsak hentet fra 25, 50 og 75-årsberetningene til gårdselskapet samt fra en hovedfagsoppgave skrevet av Ingvar Strøm Torjull: ”Odd fellowgården i Stortingsgaten 28 i Oslo”.

Loge Noreg, instituert 26. april 1898, hadde tilhold to steder i Stavanger. Først i Brødregaten 20, senere i Kongensgate 30.
 

I Oslo tok det tid før Ordenen fikk bygget sitt eget hus, det vil si et hus bygd med det for øyet at der skulle det drives ordensvirksomhet. Etter overflyttingen fra Stavanger i 1908 holdt Loge Norvegia til i ”Teknikken”, byens eldste rådhus ved byens eldste torv. Bygningen eides av frimurerne og dannet en verdig ramme for logens arbeid, men lokalene som sådanne var lite tilfredsstilende.

”Teknikken” – byens eldste rådhus.

I 1910 ble Kristian Augustsgate 6 kjøpt gjennom A/S Kristian Augusts gate 6 (KA6), et selskap der samtlige aksjonærer var Ordensbrødre, og 23. august 1912 ble lokalene tatt i bruk.

De nye lokalene var et stort fremskritt, men etter en tid svant trivselen, hovedsakelig fordi strøket rundt gården ikke var av beste merke. ”Om ikke direkte skummelt, så dog noe i den retning” står det i beretningen. Imidlertid tok det over 20 år før logene, på dette tidspunkt var det blitt 5 av dem, samt Leir Norge kunne flytte inn i nye lokaler i Stortingsgaten 28. 

Før det hadde man sett seg om etter nye lokaler i lang tid. En lang rekke prosjekter var blitt vurdert, og forkastet. Først på slutten av 20-årene begynte det å skje noe. I 1916 hadde bystyret vedtatt at Oslos nye rådhus skulle reises ved Pipervika. I forbindelse med  den meget omfattende reguleringen som ble foretatt i den forbindelse benyttet man anledningen til å rydde opp i området mellom Filosofigangen (tidligere gate i Vika, fra krysset Stortingsgaten/Universitetsgaten mot Tordenskiolds gate og havnen), Stortingsgaten og Klingenberggaten. Store deler av dette området besto av Kristiania Tivoli, i 1905 omtalt slik: ”det tidligere Klingenberg er det ældste af Kristiania Forlystelsesstæder og nævnes allerede Aar 1700”. Kristiania Tivoli besto av ”en stilfull restaurantbygning, et Friluftstheater, endvidere: Circus, der bortleies dels til Varieté, dels til Circusselskaber, samt en Theaterbygning”.

Kommunen kjøpte/eksproprierte eiendommene i området og la en del av dem ut for salg. En av disse var Stortingsgaten 28 – den såkalte ”bestefarstomten”. Tomten var en del av de 8 av Kronens gårder som Christian IV i 1624 lot stille til rådighet for byen som felles gressganger for borgernes husdyr. Dette med ”felles” varte ikke lenge. Byens embedsmenn og mest velhavende borgere la raskt beslag på områdene.  Byens borgermester, Lars Ruus, sikret seg ikke mindre enn 97 mål. Kjøpmann og stadskaptein Morten Leuch var mer beskjeden. Han beslagla kun 38 mål, inkludert det som senere ble til ”bestefarstomten”.   ”Bestefarstomten” ble bebygget og eiendommen skiftet eier en rekke ganger før den i 1880 ble kjøpt av apoteker Rohde. I 1883 leide han ut 1. etasje til ”bestefar”, restauratør Hans Andersen. Sammen med ”bestemor” fru Caroline drev han restaurant i bygningen frem til begynnelsen av 1890-tallet.

Stortingsgata 28 i 1898.

I 1899 ble bygningen revet, og frem til vårt hus ble bygget lå tomten der, i byens beste strøk, som en lagertomt. Utnyttelsen var nokså allsidig. Fra tid til annen hadde ”menasjerier, gjøglere, skytebaner og andre tarvelige skur og telt for forlystelsesetablisementer tatt tomten i besittelse”. I 1895 slo sirkuskongen Karl Norbeck for første gang opp sitt telt på tomten for å drive sirkus i sommermånedene. Dette fortsatte han med helt frem til 1929. Da begynte opparbeidelsen av området i tråd med Rådhusreguleringens bestemmelser.

Klikk for større bilde

I 1930 ble det nedsatt en komité som fikk i oppdrag å se etter nye lokaler for Ordenen i Oslo. Et av medlemmene fikk av byens daværende borgermester håndgitt bestefars- tomten, forutsatt kommunens godkjennelse. Det var imidlertid flere liebhabere til tomten – det var snakk om både hotell, konserthus og opera - og det oppsto en hel del problemer før tomten endelig ble sikret. Heller ikke den etterfølgende arkitektkonkurransen forløp uten problemer, men etter ”omkonkurranse” mellom de tre beste fra første omgang ble Arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas’ forslag godtatt. F. Selmer A/S ble valgt som entreprenør og den 1. november 1932 startet arbeidet. 15. desember 1933 flyttet den første leietageren, Den Norske Turistforening, inn. 


Eierforholdet

Tomten ble kjøpt av KA6. Selskapet fungerte også som byggherre. Etter hvert fant man det formålstjenlig å danne et eget eierselskap og den 11. november 1932 ble A/S Stortingsgaten 28 stiftet. Selskapets A-aksjer eides av KA6 mens B-aksjene ble eid av F.Selmer AS og Adolf Lie. Sistnevnte, ordensbror og ansatt i F.Selmer AS, spilte en sentral rolle i byggeprosessen. At disse kom inn som aksjonærer hadde trolig sammenheng med byggherrens svake økonomi. Så svak at F.Selmer AS i realiteten var eier av bygget i en periode. A-aksjene hadde, ved innfrielse av lån fra F.Selmer AS, rett til å overta dette selskapets B-aksjer, noe som fant sted i 1939. Fortsatt var det enkelte ordensbrødre som hadde aksjer, bl.a. Adolf Lie og Olav Hallan, men KA6 var den langt dominerende aksjonær.
 

I årene etter krigen økte gårdens inntekter betraktelig – noe som vakte lignings- myndighetenes interesse. De ønsket beskatning av aksjen. Etter domsavgjørelser i Byrett og Lagmannsrett ble saken brakt inn for Høyesterett. Før den kom opp der ble man enig med myndighetene om en minnelig ordning og saken ble avlyst i 1954. Ordningen gikk ut på at samtlige aksjer skulle overdras til “en ikke-skattepliktig” institusjon. Forliket ble stadfestet av Høyesterett 12. mai 1955. A/S Stortingsgaten 28 kjøpte samtlige 220 aksjer for kr 100,00 pr. stk. og “fordelte disse på logene i Oslo i forholdet 2 : 1 manns/kvinneloger”. Dermed havnet aksjene der de er i dag – hos den enkelte Oslo-loge.

Det hevdes av og til av enkelte at Storlogen er den institusjon som egentlig burde eie gården. Storlogen er også en “ikke skattepliktig” institusjon og tilfredsstilte som sådan forutsetningene i forliket med ligningsmyndighetene, og så sent som i første halvdel av 1980-tallet kom det forespørsel fra Storlogen om å få overta aksjene. Forespørselen ble avslått - i vår loge enstemmig.  Jubileumsheftene sier ingen ting om hvorfor logene og ikke Storlogen fikk overta aksjene. Det blir ikke en gang nevnt at dette ble diskutert. Alle de aksjeeiende brødre tilhørte Oslo-logene og mange av de som var sentrale i gårdsselskapet, bl.a. Olav Hallan, hadde også sterk tilknytning til Storlogen. Når disse brødrene valgte logene som eiere får vi tro at de anså disse som de best skikkede til å ta vare på gården for fremtiden.

Stortingsgaten 28 i 1933

Bygget er i funksjonalistisk stil (populært kalt ”funkis”), en stilart som kom til Norge midt på 1920-tallet.  Andre kjente ”funkisbygg” i Oslo er Ekebergrestauranten og Kunstnernes Hus. Også de gamle røde telefonkioskene, tegnet i 1932, er i ”funkis”.

Det var høyst delte meninger om bygget da det sto ferdig. For å sitere jubileums-beretningen: ”At det ruvet kunne man erkjenne, monumentalt som det var. Men om dets estetiske verdi, om det var en pryd for strøket, derom var meningene høyst delte, og det må i sannhet sies at ”mannen i gaten” henfalt til en høyst måtelig begeistring”.  Etter dette var det sikkert en stor oppmuntring for arkitektene at de i 1934 fikk Sundts premie for verdifull arkitektur. Også Ordenen var glad for denne premien.

Langsnitt av gården (1933)

Gårdens samlede bruttoareal er på 19000kvm. Av disse ble 1550 kvm satt av til til bruk for Ordenen. Det resterende ble leid ut.

Ordenslokalene

Til ordensbruk inneholdt bygget lokalene i 2. etasje. A- og B-salene samt kontorlokaler for Storlogen. Gårdsselskapets 25-års beretning beskriver innvielsen av ordenslokalene i 1934 slik:

“Odd Fellow Logen innviet 17. februar (1934) sine nye prektige lokaler. Det ble en stor høytidelighet for dens søstre og brødre. Kronen på verket var satt. En spennende, dristig og farefull ferd hadde lykkelig nådd målet. Til den store høytideligheten hadde det meldt seg 575 innenlandske deltagere, så det knep med plassen, som ikke var beregnet på en så stor tilstrømning. Begge logesalene ble tatt bruk i samtidig. Den rituelle innvielsen i den største sal ble ledet av den norske Stor Sire, direktør Gustav Eriksen med den svenske Stor Sire generaldirektør B. Jönson Bergqvist og den danske Storsekretær, o.r. sakfører Axel Engberg på hver side.  I den lille sal ble den høytidelige akt ledet av Dep. Stor Sire grosserer Ingvald Haaland som på hver side hadde den svenske Stor Skattmester konsul K.E.Ringholm og den danske H.P. ingeniør Marius Frandsen”.

C-salen ble innviet den 25. oktober 1970 og D-salen i april 1998.

Storlogens lokaler

Storlogen flyttet også inn i gården i 1934. Det fremgår ikke av gårdselskapets jubileumsbøker hvor i huset den holdt til. Vi vet at Stor Sire hadde sitt kontor i den innerste delen av B-lobby – på hjørnet av Stortingsgata og Olav V´s gate (se bilde nedenfor).  Vi vet også at Storlogen disponerte to rom innenfor C-Lobby. Et av disse rommene er i dag (2013) røykerom - det andre en del av C-lobby. Da Scala Kino avsluttet sitt leieforhold i 1972 ble kinosalen leiet ut til Statens Teaterskole mens inngangspartiet ble innredet til kontorer for Storlogen og gårdsselskapet. Kinosalen ble senere innredet til kontor og leiet ut til “Advokatene i Scala”. Da disse flyttet ut i 1994 ble lokalene overtatt av Det norske Rebekkaråd.

Stor Sires kontor i 1951

A-lobby i 1951

2. etasje i 1934

I dag er lokalene der Scala Kino holdt til i hovedsak overtatt av Storlogen og inneholder i tillegg til kontorer også Ordenes museum.  Gangen mellom Scala Kino og A-salen er stengt mot A-lobby. Den innerste delen huser Storlogens arkiv. I den ytre delen er det skap til bruk for logene.

Ordenens ekspansjon gjorde det imidlertid nødvendig med flere saler og 25. oktober 1970 ble C-salen innviet. Senere er lokalene der Scala Kino i sin tid holdt til delt horisontalt. Nedre del ble tillagt kontorene til Storlogen. Lokalene i øvre del ble i første omgang leid ut, men ble i 1998 innredet og tatt i bruk som ordenslokale (D-salen).

Lokalene i dag. 2. etasje

 

3. etasje

 

Servering

Festsupéen på innvielsesdagen ble besørget av Hotel Continental. I hele 1. etasjes lengde mot det som i dag heter Kong Olav den V. gate var det planlagt restaurant. Denne skulle, i tillegg til ordinær restaurantdrift, også forestå serveringen i ordenslokalene. Det var imidlertid vanskelig å få leid ut disse lokalene, og da driften omsider kom i gang høsten 1934 viste det seg etter en tid at driftsselskapets økonomi var svak. Enden på visen ble at gårdsselskapet i 1936 overtok alle aksjene i driftsselskapet, A/S Kaba, og drev restauranten gjennom dette selskapet til 1. januar 1964. Driften ble da overtatt av en restauratør som drev restauranten – og serveringen i ordenslokalene – for egen regning frem til våren 1971. Da opphørte restaurantdriften og det ble bygget nytt kjøkken for betjening av ordenslokalene. Kjøkkenet ble frem til for få år siden drevet av restauratører som drev for egen regning. De senere årene har gårdselskapet drevet kjøkkenet.

Restaurant Kaba (1935)

Restaurant

Uterestaurant

Kjøkken

 

 

Bror Trygve Johansen/2013

 

 

 

 

 

 

Odd Fellow Ordenen - Stortingsgt. 28 - 0161 Oslo - Telefon - 22 83 92 40 - Epost:odd.fellow@oddfellow.no
Odd Fellow Utstyr - Stortingsgt. 28 - 0161 Oslo - Telefon - 22 83 92 50 - Epost: of.utstyr@oddfellow.no
Personvern