logo

Søk

Festningsgaten 1, 2213 Kongsvinger

Tett oppunder festningsmurene ligger den gamle festningsleiren og garnisonsbyen.  Dette er Kongsvingers eldste bydel som består av store offisersboliger og små soldathus fra 1700- og 1800-tallet.  Her ligger også de fornemme handelshusene til byens to privilegerte landhandlere.
Øvrebyen har en rik flora av uthusbygninger som tidligere rommet fjøs og stall, grisehus og hønsehus og ikke minst utedoer. 
Den øverste delen av trehusbebyggelsen ble bygget på 1700-tallet.  Nedenfor ligger bygningene fra 1800-tallet som kom da Kongsvinger fikk bystatus i 1854.

Kirketorget er byens gamle samlingssted, ekserserplass og torg.  Dette var markensplass fra 1798.

I 1975 ble Øvrebyen regulert til antikvarisk spesialområde.

5 av de store husene i Øvrebyen er fredet. Dette er Grønnerudgården, Dahlmanngården, Digerudgården, Aamodtgården og Chr. Christiansengården (Odd Fellow gården).

Christiansengården, Festningsgaten 1

Denne store gården er bygget før tomtens ommatrikulering i 1799, mellom 1770 og 1790, som erstatning for bygninger som da ble revet. Christiansengården er en lang, stor og rektangulær bygning med enkle fasader i Louis-seize-stil. Bygningen er åpenbart komponert innenfra, ettersom vinduene ikke følger et overordnet system i forhold til plasseringen. Huset har halvvalmet tak og kraftige hjørnestolper.


I 1720 bodde konstabel Christopher Pedersen her. Der var først en liten bygning med et lite gårdsrom og inngjerdet kålhage. Dette er en yngre bebyggelse, det første huset på denne tomten ble bygd i 1714.
På kartet fra 1793 står det inntegnet en svær bygning, som på mange måter svarer til huset som er der i dag. Stilen på huset tyder også på at det er bygd i samme periode som de andre storgårdene.
Det var nok enten landhandler Iver Korperud eller kammerråd Anders Nicolai Heber som bygget huset.

Uthusbebyggelsen bærer preg av at man har hatt behov for stor lagringsplass.
Det var stall og fjøs, forskjellige boder og et stabbur og lengst nord i gården ligger det et hus som i første etasje har bryggerhus, mens annen etasje nok har vært en slags drengestue. Under hovedbygningen er det en stor hvelvet kjeller, en vinkjeller, som sikkert kom godt med da landhandleren hadde lov til å selge vin og brennevin.

1753 er et viktig år i distriktets historie. Av sin nåde utstedte Kongen i København privilegier til å drive handel i landdistriktene. Landkræmmere var bofaste kjøpmenn med borgerskap i nærmeste by, hvor han måtte betale de faste avgifter og hente sin varer. Det var ikke tillatt å handle luksusvarer og slike varer som etter kongens mening allmuen ikke hadde bruk for. Det kom til og med en lov i 1783 om ” Overdåds Innskrekning i Bondestanden.” Tobakk ble først frigitt i 1780.

Anders Schandsgaarden var en av de som først fikk privilegiet til å drive handel i landdistriktet fra 1753. Det er uklart hvor han bodde, men hans privilegium fortsatte på sett og vis i samme familie i 100 år- da hans enke giftet seg med neste landhandler, da hun døde giftet så den nye landhandleren seg på nytt, snart ble hun enke og giftet seg igjen med en ny landhandler osv.

Anders Schandsgaardens enke, Johanne Erichsdatter, giftet seg samme året som Anders Schandsgaarden døde i 1759, med tidligere løytnant Iver Korperud. Han ble enkemann i 1771, men giftet seg igjen med Johanne Christine Olsdatter i 1773. Et år senere fikk de sønnen Knud Johannes Korperud. Blant fadderne var løytnant i Ingeniørvåpenet Andreas Nicolai Heber. Da Iver Korperud døde i 1776 så den meget rike enken seg om etter en ny mann som kunne hjelpe henne med forretningene. Hun giftet seg med Heber bare tre måneder etter at hennes første mann døde.
Heber var født i Fredrikstad og ledet arbeidet på Kongsvinger Festning fra 1773. De to fikk først datteren Karen Sophie i 1776, som bare levde i 16 uker. 4 år senere fikk de datteren Karen Barthea. I Vinger kirkebok står det at Heber døde i 1798. Han hadde skutt seg i hodet med pistol. Årsaken var mest sannsynlig økonomisk ruin. Det viste seg at det var mer gjeld enn verdier igjen i boet. Men enken klarte og beholde eiendommen og forretningen. Hun fikk finansiell hjelp fra sin sønn fra første ekteskap, Knut Johannes Korperud. Til å passe forretningen hadde hun ansatt Knud Hansen. Han ble gift med datteren i huset, Karen Barthea i 1804. Knud Hansen døde i 1809 bare 34 år gammel. Karen satt i uskiftet bo og fortsatte forretningen for boets regning i 22 år. I 1831 skiftet hun med sin sønn Hans Andreas Hansen, for å gifte seg med den 25 år yngre Arne Olsen Wangen.

Fra 1814 til jernbanen kom i 1862, spilte Kongsvinger en stigende rolle i mellomrikshandelen. For den privilegerte handel som ble opphevet i 1842 var denne mellomrikshandelen av stor betydning. Men brennevinshandelen var også en god inntektskilde. Hansen var en av to landkræmmere i Leiret som hadde lov til å handle med brennevin. Foruten landhandel drev Hans A. Hansen også tobakksfabrikk i Festningsgata.
Hans A. Hansen giftet seg i 1835 med Marthe Elisabeth Nordbye i Grue kirke. Da Hansen døde i 1842, giftet enken seg med candidatus juris Sigvart Irgens Rynning som var født i Kongsvinger i 1809. Han overtok landhandelen og drev den til han sluttet som landhandler i 1859. Dette var Sigvard Rynnings hjem før han bygget Rolighed i Løkkegaten 35 i 1859, som han fikk innført i matrikkelen som nytt navn på denne eiendommen. I dag er Rolighed kjent som Kvinnemuseum. Det er den første sveitserstil-bygningen som er reist i distriktet. Men det er en annen historie----.

I Festningsgaten 1 ble det første møte i Kongsvinger bystyre holdt 5. Mai 1855. På dette møtet frasa Rynning seg muligheten til å bli valgt til byens ordfører, som han ellers lå godt an til å bli. Istedet ble Jacob Neumann Hygen valgt. Rynning nøyet seg med tittelen Overformynder.

Landhandler Hansens hus i Festningsgata var ved siden av Balchens hus det ”fineste” huset Kongsvinger hadde å by på. Når de kongelige reiste gjennom Kongsvinger på vei mellom Stockholm og Christiania i tiden før mellomriksbanen ble åpnet, overnattet de kongelige i disse to husene. Kongen selv tok som regel inn hos landhandler Balchen i det som i dag er bedre kjent som Bonnerud gården eller Pedersen gården i krysset Storgata/ Løkkegata. Mens dronningen og prinsene tok inn hos landhandler Hansen og senere hos Rynning, etter at han var blitt gift med Hansens enke. I familien Hansen er det bevart nydelige brosjer i gull, emalje og perler som dronningene Desideria og senere Louise ga vertinnen som minnegave.

Landhandler Hans Andreas Hansen og hustru Marthe E. hadde 4 barn; en datter og tre sønner.
Deres sønners barn igjen tok navnet Heber etter sin farmors far.
Alle forlot Kongsvinger og solgte eiendommen i Festningsgata 1 i 1896 til
Chr. Christiansen. I 1905 gikk eiendommen videre til Christoffer Christiansen. Det er etter denne familien gården har fått sitt navn. Gården ble fredet i 1920. Det antas at gården var i familien Christiansen eie frem til 1954.
Da overtok et såkalt interessentskap og gården ble da brukt som utleiegård til flere familier.

I 1961 overtok broderforeningen Castrum Festningsgata 1. Det ble opprettet et aksjeselskap som eiere av gården med uthus og det hele. I h.t.t. vedtektene er det kun Odd Fellow loger i Kongsvinger og godstående medlemmer av disse som kan inneha aksjer i selskapet.
I de 10 første årene ble 1. etasje fortsatt leid ut som leiligheter. Men etter hvert tok logene i bruk mer og mer av 1.etasje og i 1985 ble logesalen utvidet i 2.etasje og dermed var hele huset tatt i bruk av Odd Fellow logene i Kongsvinger.

 

 

 

 

 

Bilder fra bakgården i Festningsgaten 1:

Ordenshuset i Kongsvinger
Ordenshuset i Kongsvinger

Odd Fellow Ordenen - Stortingsgt. 28 - 0161 Oslo - Telefon - 22 83 92 40 - Epost:odd.fellow@oddfellow.no
Odd Fellow Utstyr - Stortingsgt. 28 - 0161 Oslo - Telefon - 22 83 92 50 - Epost: of.utstyr@oddfellow.no