Prolog til Loge Hild 50 år
Prolog til Loge Hild 50 år
Skrevet av Anne Lise Lillebostad
Det var en vårdag i mai - at vår Loge ble til,
Bror Olav Ødegård ga råd - når navn skulle finnes.
Navnet ble Hild - hun var en kvinne så mild,
hun var en vi med - ærbødighet kan minnes.
Av en søster hun ble tegnet - med kunstnerisk ånd,
og nålen den bæres - med stolthet og glede.
Som symbolet på fred - har hun duen i sin hånd,
den skal vise veien - og frem oss lede.
Da våren utfoldet seg - i sin grønne drakt,
elleve søstre - i Loge Hild gikk inn.
Sin glede over Logen - har de til oss brakt,
det har vokset og grodd - fra deres sinn.
Av det såkorn de la ned - har vi andre høstet stort,
i vår Loge de gikk inn - med åpne hender.
Vi må bøye oss i kne - for det arbeid de har gjort,
så en takk til de - vi med glede sender.
Femti år er gått - flere år kommer til,
nye søstre tas i mot - med åpne øyne.
Når alle står - ved sine løfter til Hild,
vil det vår Loge - til slutt opphøye.
Vi må gjøre vårt beste - ikke stykkevis og delt,
da vil vi rikere - i verden gå.
Alt vi gjør - bør være fullt og helt,
da vil alle lenkene - i kjeden bestå.
Noen ledd er på veien - falt ut av vår kjede,
det er det vi kaller - livets gang.
Men vi minnes de alle - med største glede,
for til slutt får også vi - vår aftensang.
Det startet i Lønsetgården - med mange trapper å gå,
pusten gikk tungt - til tider.
Men så flyttet vi hit - vi er nå,
og her kan vi si - vi oss liker.
Brødre og Søstre har arbeidet - i lag,
og her vi trives - riktig så godt.
Det ble malt, snekret og sydd - alle var i slag
og ett flott Logehus - har vi fått.
Alle har vokst - med det ansvar de har fått,
vi har lært å gå - hånd i hånd.
Med glede vi erindrer - de år som er gått,
sammen er vi knyttet - til et vennskaps bånd.
Alt vi ønsker - for de kommende år,
la oss gjøre - vårt beste.
Så vi kan høste - av hva vi alle sår,
og vise omtanke - for vår neste.
I kveld når vi feirer vårt - femtiårs-jubile`,
mange Søstre og Brødre - er samlet til fest.
Vi håper og ønsker - at alle her kan se,
at hver eneste en - er hedersgjest.
I ditt vennskap vær du tro - så vil det alltid i deg bo,
en glede over - samholdet i Logen.
I din kjærlighet vær du stor - og etter deg det gror,
da blir det spor - etter deg i Logen.
I din sannhet vær den største - så vil du derav høste.
Vennskap - Kjærlighet – og Sannhet.