Prolog til Loge Hild 50 år

Prolog til Loge Hild 50 år

Skrevet av Anne Lise Lillebostad

Det var en vårdag i mai - at vår Loge ble til,

Bror Olav Ødegård ga råd - når navn skulle finnes.

Navnet ble Hild - hun var en kvinne så mild,

hun var en vi med - ærbødighet kan minnes.

Av en søster hun ble tegnet - med kunstnerisk ånd,

og nålen den bæres - med stolthet og glede.

Som symbolet på fred - har hun duen i sin hånd,

den skal vise veien - og frem oss lede.

Da våren utfoldet seg - i sin grønne drakt,

elleve søstre - i Loge Hild gikk inn.

Sin glede over Logen - har de til oss brakt,

det har vokset og grodd - fra deres sinn.

Av det såkorn de la ned - har vi andre høstet stort,

i vår Loge de gikk inn - med åpne hender.

Vi må bøye oss i kne - for det arbeid de har gjort,

så en takk til de - vi med glede sender.

Femti år er gått - flere år kommer til,

nye søstre tas i mot - med åpne øyne.

Når alle står - ved sine løfter til Hild,

vil det vår Loge - til slutt opphøye.

Vi må gjøre vårt beste - ikke stykkevis og delt,

da vil vi rikere - i verden gå.

Alt vi gjør - bør være fullt og helt,

da vil alle lenkene - i kjeden bestå.

Noen ledd er på veien - falt ut av vår kjede,

det er det vi kaller - livets gang.

Men vi minnes de alle - med største glede,

for til slutt får også vi - vår aftensang.

Det startet i Lønsetgården - med mange trapper å gå,

pusten gikk tungt - til tider.

Men så flyttet vi hit - vi er nå,

og her kan vi si - vi oss liker.

Brødre og Søstre har arbeidet - i lag,

og her vi trives - riktig så godt.

Det ble malt, snekret og sydd - alle var i slag

og ett flott Logehus - har vi fått.

Alle har vokst - med det ansvar de har fått,

vi har lært å gå - hånd i hånd.

Med glede vi erindrer - de år som er gått,

sammen er vi knyttet - til et vennskaps bånd.

Alt vi ønsker - for de kommende år,

la oss gjøre - vårt beste.

Så vi kan høste - av hva vi alle sår,

og vise omtanke - for vår neste.

I kveld når vi feirer vårt - femtiårs-jubile`,

mange Søstre og Brødre - er samlet til fest.

Vi håper og ønsker - at alle her kan se,

at hver eneste en - er hedersgjest.

I ditt vennskap vær du tro - så vil det alltid i deg bo,

en glede over - samholdet i Logen.

I din kjærlighet vær du stor - og etter deg det gror,

da blir det spor - etter deg i Logen.

I din sannhet vær den største - så vil du derav høste.

Vennskap - Kjærlighet – og Sannhet.