Når påske kommer fylles tankene min omkring veden som må inn i hus for å sikre varme til vintere.  Liker den fysiske og fine trimmen det er å legge opp veden for god tørke før St.Hans. 

 Nå jeg så titter bort i beddet under stuevindue da gledes mitt sinn og hjerte når tulipanene blomstrer på nytt. 

Når jeg så opplever nyslått gressplen og det norske flagget vaiende i maivinden, ja da er jeg glad jeg bor i Norge. Er faktisk litt stolt over landet vi bor i. 

Når maikvelden kommer og solnedgangen gløder, gledes jeg igjen. Det er noe med soloppgang og solnedgang som gir meg ro i sjela. Ligger i senga og nyter siste rest av solnedangen som lyser opp på himmelen i vest.

Sakte dukker det opp bilder fra forrige dag, forrige uke eller tidligere år. Lurer på hvor mange lignende gode minner jeg kommer til å samle i år?