Rebekka
Rebekka er en sentral skikkelse i det gamle testamentet (1.mosebok)
Rebekka er nevnt i 29 vers i bibelen, og er blant de 10 oftest nevnte kvinnenavn i bibelen.
Navnet Rebekka betyr "hun som binder" eller "snare".
Hun er Isaks hustru og mor til tvillingene Jakob og Esau. Under graviditeten fikk hun et budskap fra Gud om at "to folkeslag" var i hennes liv, og at den eldste skulle tjene den yngste. Rebekka favoriserte den yngste sønnen, Jakob. Hun var hjernen bak planen som lurte den blinde Isak til å gi velsignelsen til Jakob i stedet for den førstefødte Esau.
Rebekka beskrives som en handlekraftig og gjestfri kvinne som ble hentet fra Mesopotamia for å gifte seg med Isak.
Hun regnes som en av de fire jødiske formødre (matriarkene)
De fire formødrene er:
- Sara (Sarah): Hustru til Abraham og mor til Isak.
- Rebekka (Rebecca/Rivka): Hustru til Isak og mor til Jakob og Esau.
- Lea (Leah): Første hustru til Jakob og mor til seks av stamfedrene til Israels tolv stammer (deriblant Juda og Levi).
- Rakel (Rachel): Andre hustru til Jakob, mor til Josef og Benjamin.
Sammen med patriarkene (Abraham, Isak og Jakob) utgjør disse fire kvinnene det åndelige fundamentet for jødisk arv.
Historien om Rebekka fokuserer på Guds ledelse i ekteskap og familie, samt hennes rolle i å videreføre pakts løftene fra Abraham videre til Jakob.
