Legenden om Sancta Sunniva

Selje er et herred i Sogn og Fjordane på 242,85 kvadratmeter, og omfatter et kystdistrikt ut mot Stadhavet mellom Vanylvsfjord og Sildegapet - et overveiende snaut fjell-lende oppdelt av eid. I Sildegapet ligger øyene Barmøy, Silda og Selje - sistnevnte med ruiner av Selje kloster. Selje kloster ble innvidd til den engelske helgen St. Albans og er et av de eldste klostere i Norge - men stiftelsestiden er ukjent. Klosteret tilhørte benediktinerne, og lå nedenfor der knoklene til "de hellige i Selja" ble funnet. Klosterets historie er lite kjent, men det nevnes i år 1244. Skal man besøke øya Selje, tar det noen få minutter fra Selje kommunesenter med en hurtiggående skyssbåt. Selja er en vakker øy med ruiner etter Benediktinerklosteret, som altså lå der i flere hundre år. Og Sunniva-hulen ligger mystisk og dragende oppunder et bratt fjell. Her står man like ved opprinnelsen til navnet til Rebekkaloge nr. 1 Sct. a Sunniva, Rebekkasøstrenes første loge i Norge!

Den hellige Sunniva var ifølge legenden født 8. juli år 980 i Irland som kongedatter. Hun arvet riket etter sin far, og levde et kristent, fromt og gudfryktig liv. Hun var dessuten en vakker kvinne. Da en hedensk fyrste som forsøkte å gjøre henne til sin hustru, ikke tålte hennes "nei" og hevnet seg ved å plyndre hennes land - foretrakk hun å forlate landet. Hun flyktet sammen med sin søster og noen venner i tre båter som verken hadde årer eller seil - og de lot skjebne og bølger bestemme hvor de skulle havne - m.a.o. de overlot alt i Guds hender. Båtene fulgte med vind og strøm over havet mot Norge. Sunniva drev i land på Øya Selje, mens søsteren endte på Kinn ved Florø. Sunniva med følge slo seg ned på den lille øya, hvor de levde av fisk fra sjøen, og hva de kunne finne av spiselig på øya.

På den tiden hersket despoten Håkon Jarl i landet. Kristendommen representerte noe fremmed og ukjent. Folket i Selje mistet fra tid til annen husdyr som beitet ute på øya Selje - og de mistenkte de fremmede for å ha stjålet og spist dyrene. I ettertid kan vi se at dette var fullstendig utenkelig - det dreide seg jo om gudfryktige mennesker som hadde forlatt sitt jordiske gods for sin tros skyld. Håkon Jarl dro imidlertid ut til øya med sine menn for å straffe de fremmede. Da de kristne så jarlefølget komme i land, skjulte de seg i grottene sine - og ba Gud om at fjellet skulle styrte sammen over dem, slik at de ikke skulle bli funnet av Håkon Jarls menn. Ifølge sagnet gikk det slik de ønsket - og jarlen fant til sin store forbauselse ingen mennesker på øya.

Etter en stund overtok den kristne Olav Tryggvason makten i landet. Han fikk høre av noen handelsmenn at det stod en søyle av strålende lys opp fra øya Selje - og at de hadde funnet et mannshode som det luktet søtt av der lyssøylen stod opp. Den kristne kongen seilte til øya med en stor flokk troende. Etter omfattende leting fant de et sted der fjellet måtte ha rast ut noen år tidligere. Da de så undersøkte stedet nærmere, fant de velluktende menneskeknokler mellom stenene. På bud fra biskopen og med velsignelse fra kongen, ble det bygget en kirke på stedet. Senere fant de kristne det uskadde legemet til jomfru Sunniva. Til og med håret var skinnende og blankt, ifølge legenden. Sunniva ble opphøyet til helgen, og legemet ble skrinlagt på Selja med stor ære i året 996.

Mange år senere - i år 1170 - førte biskopen i Bergen Sct. a Sunnivas relikvier til Bergen, hvor de ble innsatt i Kristkirken som den gang var domkirke. Og som allerede nevnt, tidlig på 1100-tallet grunnla engelske benediktinermunker et kloster på Selja.

* * * * *