Kjære Matriark,

 

Påsken står for døren. Og vi er mer enn klar for å trippe ut i solen – klar til å møte våren og bruse med fjøra. . . Det er som å se oss - her avbildet  av vår matriark Ada Schreiner i bildet hun har kalt ”Når enden er god”. Det er jo nettopp det vi går for alle sammen. At etter denne påsken vil det etterhvert bli en god ende på alt vi har vært igjennom.

 

Påske har blitt feiret i tusenvis av år. Og på mange ulike vis. I førkristen tid feiret man en vårfest. Dette var den store gledesdagen, og det var store arrangement og festivaler. Påsken er både en gammel hedensk vårfest og den viktigste høytid i både kristendommen og jødedommen. Jødene feirer påske til minne om utgangen fra Egypt, og kristne feirer påske til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse. Det var jødisk tradisjon som bestemte når påsken skulle feires. Og påsken står fortsatt som et skille mellom vinter og vår.

 

Flere av påskens symboler - egget, kyllingen og haren - har gammel og hedensk historie.

Egget - og som en logisk konsekvens: den nyklekkede, nyfødte kyllingen - er påskesymbolet fremfor noe. Det er et urgammelt hedensk fruktbarhetssymbol fra lenge før den første kristne menighet oppsto i kjølvannet av Jesu' død. Hønene begynte å verpe igjen da dagslyset kom tilbake og egget ble et symbol på livskraft og fruktbarhet.

Påske i Norge i dag betyr påskeferie og det er en særegen norsk tradisjon at mange drar til fjells med sol og ski og appelsiner for å nyte den siste rest av vinteren.

Så kanskje gjør du det? For akkurat det får vi lov til i år. Når nå så mye annet  er tatt fra oss. Å dra på egen eller lånt eller leid hytte, men kun med dem vi bor sammen med. Og handle hjemme. Og holde to meters avstand....