INNVIELSESSANG 
 
Mel: Vi ere en nasjon vi med 

På veien som du vandret nyss 
vår kjære nye søster, 
du stanset opp og hvisket: “Tyss - 
jeg hører fjerne røster. 
Med bud om tro og ydmykhet, 
om kjærlighet og stille fred.” 
ta minnet herom alltid med, 
det hjelper deg – og trøster. 

 

Hva du derinne hørte - så - 
la i ditt hjerte klinge, 
så du må alltid lengsel få, 
til andre hjelp å bringe. 
Derute under himlens hvelv 
Rebekka ga så helt seg selv. 
La også du din viljes elv 
i ydmykt løp seg tvinge. 

 

Nu for i kveld er logens dør 
slått i med lås og kjede; 
og her ved taflet blomster strør 
sin duft og farveglede. 
Her vil vi nå gå hånd i hånd 
og knytte kjære vennskapsbånd, 
som ved en trofast søsterånd 
skal vare hele livet.