Betydningen av navnet Loge 156 KONGSLEDEN har i seg viktigheten og nærheten av Den Wingerske kongevei. Måtte Loge 156 Kongsleden vokse og bruke veiene til fruktbart samarbeid til beste for Odd Fellow ordenen.

Kongeveienes tilblivelse

Med oppkomst av nye næringer og utviklingen av militærvesen og postvesen, så den dansk-norske kongen Christian IV (1596-1648) behovet for bedre og mer fremkommelige veger. I 1636 kom han derfor med en forordning om å utbedre hovedvegnettet i Norge. Målet var at vegene skulle bli kjørbare for hest og vogn. Krig og ufredsår forsinket arbeidet, og først i siste halvdel av 1700-tallet ble Christian IVs visjon om et kjørbart hovedvegnett realisert. De nye vegene som ble utbedret ble kalt Kongeveger, og lå under kongens (statens) forvaltning.

Den Wingerske Kongeveg gikk fra Den Trondhjemske Kongeveg ved Kløfta, og fortsatte østover mot Kongsvinger og videre inn i Sverige mot Stockholm. Navnet Kløfta har sin opprinnelse i veiskillet mellom Den Trondhjemske og Wingerske Kongeveg. Opprinnelig var Den Wingerske Kongeveg en rideveg som gikk mellom gårdene, men på slutten av 1700-tallet ble den, i likhet med Den Trondhjemske Kongeveg, gjort kjørbar for hest og vogn.

Fra veidelet ved Brotnu (sør for Hilton) gikk veien over Galgehaugen til Ullensaker kirke hvor man finner traséen som ble lagt om i 1860. Videre gikk veien fra kirken over Tangen, Hynna, Lautenbakken og Gladbakk til E16. Den er i dag dels intakt som atkomstveg til eiendommer, dels som jordeveg, mens enkelte strekninger er gjenpløyd eller i ferd med å gro igjen. Mellom Borgen og Lund skole er Kongeveien fortsatt i bruk som asfaltert fylkesvei og kommunal vei. Videre mot Nes kommune løper Kongeveien sammen med E16 og følger denne gjennom Skarnes i Sør-Odal kommune. Deretter følger den i hovedsak den gamle riksveien mot Kongsvinger og videre inn i Sverige.

Noen historiske opptegnelse av bruken av Kongeveien gjennom Nes mot Kongsvinger og Sverige:

- I 1029 red Olav den hellige med sin hær på veien da han flyktet til Russland. 
- I 1227 brukte Håkon Håkonsson veien da han dro 25 skip oppover Glomma. 
- I 1597 dro biskop Jens Nilssøn gjennom Nes på visitas.
- I 1814 benytte Landete første statsminister Peter Anker veien til sitt embete i Stockholm. 
- I 1818 brukte den norsk-svenske kongen Carl Johan veien ved sitt besøk i Norge.