Rebekkaloge nr. 47 Victoria ble stiftet 13.november 1971

Det var en gang.....................
Slik begynner nesten alle historier, så også for vår loges del. I 1970 var det 5 Rebekkaloger i Oslo. En av disse var Rebekkaloge nr. 2 Urania. Dette var en stor Loge, som hadde stor pågang av søkere. Ekspansjon var allerede den gang i tankene til Det Norske Rebekkaråd, og daværende Rådspresident Randi Christoffersen henvendte seg seg til Eks. Rådssekretær Dagmar Evjen med anmodning om hun kunne påta seg ansvaret med å danne en ny rebekkaloge i Oslo. Eks Rådssekretær Str. Dagmar Evjen svarte heldigvis ja til denne store oppgaven.

Men før en Rebekkaloge kan institueres må en Rebekkaforening dannes. I Rebekkaforeningen legges grunnlaget for en ny Rebekkaloge. Det er mye som skal forberedes og mange arbeidsoppgaver som skal utføres i løpet av foreningstiden.

Oslo Rebekkaforening ble dannet den 10.mars 1971. Stiftelsen av foreningen ble foretatt av daværende Rådspresident Randi Christoffersen. Formann for foreningen ble Eks. Rådssekretær Dagmar Evjen med str. Astrid Fischer som varamann og str. Randi Hansen som sekretær.

47 søstre ble medlemmer i Oslo Rebekkaforening. De fleste søstrene kom fra Rebekkaloge nr. 2 Urania - som følgelig er vår Moderloge. Når en ny loge skal dannes, er det alltid en loge som "mister" en del søstre, og det er merkbart. Det var tildels mange aktive søstre som forlot loge Urania, men vi ble fra første stund oppmuntret og hjulpet i alt det arbeid som skulle til for at den nye Rebekkalogen kunne komme i gang.

Det meste av arbeidet falt naturlig nok på formannen str. Dagmar Evjen, søstrene Astrid Fischer og Randi Hansen. De gikk foran - de la grunnlaget for den logen vi har i dag! 

Så skulle den fremtidige rebekkalogen få et navn! Alle var vi enige om at det måtte og skulle bli et navn som ville bety noe for enhver av oss. Likeledes at det skulle passe sammen med vår Ordens etiske mål: Vennskap - Kjærlighet - Sannhet. Da Victoria ble fremmet som forslag ble ikke valget vanskelig. Og navnet Victoria er vi alle blitt svært glade i.

Victoria - Seierens gudinne - er en vakker kvinneskikkelse å ha som symbol for vår loge. I vårt emblem og segl er hun plassert over de tre kjedeledd - Vennskap - Kjærlighet - Sannhet. Det har gitt oss - og skal fortsatt gi oss et godt grunnlag å arbeide på: at vi alle skal ha som felles mål å seire over eget jeg. Derved kan vi også være noe for vår neste.

Allerede den 13.november 1971 ble Rebekkaloge nr. 47 Victoria instituert. Daværende Rådspresident str. Randi Christoffersen og hennes Rådsembedsmenn foretok de høytidelige handlinger. Først ble vår loge instituert og str. Rådspresident overleverte Charterbrevet til logens Chartermedlemmer; søstrene Dagmar Evjen, Astrid Fischer, Gerda Hallan, Randi Hansen og Elsa Ritter Westen.

Så ble de første embedsmenn i loge nr. Victoria installert. Vårt første valgte embedskollegium ble:
Eks OM             str. Margrethe Andersen
Overmester       str. Dagmar Evjen
Undermester     str. Astrid Fischer
Sekretær           str. Randi Hansen
Kasserer           str. Gerd Dahl
Skattemester    str. Edel Nordby

Den første innvielsen i vår loge fant sted 7.februar 1972. Det var av søstrene Eva Apold og Bjørg Olaussen.

Etter ti år ble vi moderloge for Rebekkaloge nr. 62 Tilla Valstad. Denne ble instituert den 14.februar 1981 med str. Synnøve Bratli som overmester. Det var 27 søstre som gikk ut fra vår loge og over til tilla Valstad. Nåvar det vår tur til å erfare hva det ville si å avse mange aktive søstre, som vi hadde knyttet sterke vennskapsbånd med.

Vi har en vennskapsloge i Århus - loge Deborah. Dessverre har kontakten vært liten i de senere år.

Våren 1991 fremkom tanken; hvorfor ikke en vennskapsloge i Norge? Gjennom årene hadde vi hatt besøk fra Rebekkaloge nr. 4 Frøya fra Åndalsnes. Ideen ble forelagt søstrene i begge loger og godkjent. Og siden har vi annethvert år vært på besøk hos hverandre.Mange vennskap har blitt knyttet mellom søstrene i våre to loger.

Varige vennskap har blitt knyttet mellom søstrene, og disse varer livet ut. Gode og trofaste venner er noe av det mest verdifulle livet gir oss. "Uten vennskap - intet liv" har Cicero sagt, og det kan vi bare bekrefte.