I 1963 ble det undersøkt om det var mulig å anskaffe eget hus som lå sentralt til. Valget falt til slutt på Mathisens gate 13. Huset ligger ved Søndre Park, på hjørnet av Storgata og Mathesens gate 13. Det ble innledet forhandlinger med eieren, Antroposofisk Selskap, Lillehammer. 
Mathiesens gate 13, eller Byegården som er gårdens egentlige navn, er en av Lillehammers eldste gårder. Den er bygget i 1822.
Byegården har sitt navn etter Andreas Bye, men det var en annen bladmann som fikk bygd huset, nemlig boktrykker Hans Jensen Selmer. Han begynte å utgi distriktets første avis, Opplands-Tidende, og med Ludvig Wiese som anonym redaktør. Den samme Ludvig Wiese er byens grunnlegger.
I 1841 fikk avisa nytt navn og ny redaktør. Redaktøren het nå Sylvester Sivertson. Avisas navn ble Lillehammer Tilskuer. Andreas Bye kjøpte avisa av Selmer i 1875. "Tilskueren" holdt til i Byegården fram til 1913.
Opprinnelig ble Byegården bygget i empirestil. Glassverandaen i sveitserstil inne i gården ble bygd på ved århundreskiftet.
Engelandsgården, som ligger nedenfor, er bygd i 1828-29 av byens apoteker, Ole Mathisen. Gaten huset ligger i ble derfor kalt "Apotekergata", men har nå navn etter byens første apoteker. Som så mange andre hus i Lillehammer, ble gården ombygd til pensjonat like etter århundreskiftet, da turistene begynte å strømme til byen. Det var Ida Engeland fra Gausdal som startet pensjonatdriften. Hun var en av de mange kvinnelige turistvertene i byen. Pensjonatet ble nedlagt i 1940. I den lave bygningen inne i gården der det opprinnelig var apotekerlaboratorium, står det fortsatt nummerskilt på dørene som forteller om pensjonatdriften.
Eiendommen Mathiesens gate 13 ble kjøpt av loge nr. 30 Sigrid Undset og loge 63 Anders Sandvig. Skjøte er
undertegnet 1. nuni 1964. Kjøpesummen var kr. 132.000,00.
Det ble lagt ned et formidabelt arbeid fra logemedlemmer for å ordne og legge til rette, slik at det skulle bli funksjonelle logelokaler. Det viste seg imidlertid at lokalene var trekkfulle og kalde på vinterstid. Det vokste etter hvert fram ønske om å få bedrede forhold. Skulle man selge og dermed skaffe seg nye lokaler et annet sted? Valgets kvaler var store. I mars 1987 ble eiendommen lagt ut for salg. Dette ga ikke positive resultater. Tanken om å selge eiendommen falt derfor bort.
Etter mange besøk i bygge- og reguleringsavdelinger i kommunen, med forsøk på å få forhøyet utbyggingsgraden har dette gitt de resultater at eiendommen kunne bygges ut til gode og funksjonelle lokaler for våre loger. Den gamle  logesalen med uthus kunne rives. Det ble bygd ny sal innover i gården. Denne sal med garderober, toaletter m.m. ligger delvis under jordoverflaten. Etagen over er blitt innredet med kjøkken, spisesal, anretning og salong med vinduer mot parken. 24. oktober 1990 kunne man ta i bruk de lokalene som ses i dag.

.