Prolog ved

Rebekkaleir nr. 21 Morenen’s 10 års markering.

 

10 000 år – det er lang tid tilbake:
Is over Norge begynner å knake,
og breer som dekker det meste av landet
smelter så smått og det glitrer i vannet!
Isen glir sakte og stødig mot sør
Etter hvert som den smelter den kaster sin bør
av blokker og stener, grus, leire og sand.
Det pakker seg sammen og blir til en rand.
En skuvrand som legger seg milevis ned
fra Moss mot sydøst ned til Sverige et sted.

Det kommer en ny og lang periode
da planter slår rot og det utvikles gode
vilkår på raet for men’sker og dyr –
bosetning blomstrer og årene flyr…

Vi hopper helt fram til vikingetiden,
Det var, sånn omtrent for tusen år siden.
En rytter kom da over raets muld,
Han var meget rik, hadde sporer av gull!
Han mistet den ene der han dro fram
over toppen av raet med brask og bram.
Den ble liggende der nesten ni hundre år,
da blir den funnet. Beundring den får:
den skinner igjen som en åpenbaring:
morenen har hatt den i god forvaring.

Borti ”Uniten”, noen titalls år før
Har en grovsmed fra England funnet gehør
for en ny start og renovasjon av en Orden,
Independent Odd Fellow var i sin vorden.
Ordenen vokste, dens lære fikk feste:
Den ønsket jo bare å få fram det beste
i alle, og uansett stilling og rang:
den kalte på brødrenes engasjement.

Så, etter no’n tiår ble Colfax en vinner
da han fikk Ordenen åpnet for kvinner, –
først bare brødrenes koner, men siden
også døtre, så andre, - det lå i tiden.

Neste utfordring var en retur ”over dammen”.
Hjemvendte tyske brødre ble stammen
da Tyskland kom med i søskenkjeden
Ekspansjonen var vellykket, stor var nå gleden.
Mange som lyttet til Ordenens ord
ble medlemmer der, interessen var stor.

Hakk i hel fulgte Danmark, da det var gjort
fikk de fleste i Norden stafettpinnen fort.

I Norge fikk Ord’nen en vanskelig start,
men heldigvis, den kom seg jo snart,
og sent på våren i nitten-null-ni
kom de første søstre. Pionerer ble de!

Etter det kommer loger på løpende bånd,
i hundr’ogsyvogtyve står nå søstre hånd i hånd,
og leire finnes også i hvert eneste distrikt
der matriarker virker og med glede gjør sin plikt.

I Østfold kom leiren svært tidlig på banen.
Da leir Borg ble stiftet så var den den annen
i rekken av leire, vi ble fort veldig mange,
og lister for nye opptak var lange…

Fredrikstadlogene, de var for trangbodd:
Logesal liten og huset for ”tungrodd”.
En påbygning strandet, de ble nødt til å flytte,
en nedlagt fabrikk skulle komme til nytte.
Det ble på rekordtid lagd nye lokaler
med plass til store og gode saler.
Og nå var det også en ny ting i sikte:
”Vi er mange i Østfold, vi deler distriktet!”

Det skjedde i året med årtusenskifte.
Problemet var løst, nå kunne vi stifte
en ny leirforening, sprunget ut fra leir Borg.
Det vakte stor glede, men også litt sorg.

Foreningens medlemmer jobbet ”en mass(e)”.
Det var mye som måtte og skulle på plass,
Morenen ble navn på den blivende leiren,
9 forslag kom inn, det gikk av med seiren.

 Og så opprant dagen i november -01
Vi hadde alt lenge sett frem til den.
Grunnvoll var lagt for vår egen morene,
Nå skulle den vokse og Ordenen tjene.

Og i dag er vi sammen i hyggelig lag,
Morenen vi hyller på dens 10-års dag.
Alle de ønsker, de håp, den forventning
vi hadde er oppfylt, med god forrentning.
I dag kan vi si, selv med kort erfaring
Morenen har tatt oss i god forvaring.
Vi er de stener som den er bygd opp av,
Ordenen selv med sin lære er opphav.
Og alle finner vi gull vi kan sanke:
Vår Ordens budskap til ettertanke.

Gratulerer med dagen!

 


Skrevet av Ellen Røsholdt