Mel.: Deg å få skode…

 

Logen vår ble startet totusenogfem.

Lik andre loger, betegnes som hjem.

Her inne finner vi både andakt og fred;

kjennes så godt å få sette seg ned.

 

Borte er verden med sitt mas og kav;

Her kan vi sitte og øse utav

positiv trygghet og velvilje kun,

-stemmer med tanken som ligger til grunn.

 

Alle kan trenge et fristed iblant.

Her skal vi minnes verdier vi fant

i våre ritualer med høytid og ro;

Vennskap og kjærlighet, sannhet og tro.

 

Vi burde vise vi bedre kan bli,

med arbeid p oss selv om det tar tid.

Først hjelpe de andre, dernest oss selv,

da blir vårt liv ikke bortkastet lell!

 

Vi anses heldig som får møte her,

og etter hvert får vi Gaia så kjær.

Alle vil bidra til god søsterånd,

ved søsterkjeden: Vi står hånd i hånd!

 

 

 

 

Gaia

Mel.: De nære ting…

 

Gaia, Mor Jord – har gitt logen vår navn.
Hun var Første Vesen – fikk Kaos i havn.
Det er fjerne fortid, men nåtid er vår,
med Gaia vi alle mot fremtid går.

 

I omsorg for barna miljø viktig er,
da må vi ta vare på det som er nær.
De skal være trygge og ikke redd:
Et bidrag er Gaia – vårt kjedeledd.

 

Vi lærer at vennskap for vennene er;
det løftet er enkelt, gir intet besvær.
Men kjærlighet som vi skal alle gi,
re verre å få til, det krever ti!

 

At sannheten helt kompromissløs er,
- et faktum som bør være klart for enhver.
Men søker vi etter den, er vi på vei
mot rikere liv og et bedre jeg.

 

Å ofre til altre langs veiens kant;
å hjelpe de «små» som vi ser iblant.
Det er ikke bragder, men bitte små ting
som styrker vår lenke: En verdens-ring!

 

Med budskap om menneskers likeverd,
som ikke forfektes med hevet sverd:
Det er hovedmålet vi nok skal nå,
en gang vil vår lenke rundt jorden gå.