Leir nr. 14 Sørland. Bakgrunn og historie fram til arsskiftet 2017/2018

 

Tore Besse Lund Andersen.

Om leirinstitusjonens tilblivelse på Agder.

Leirinstitusjonen ble som logene Noreg og Norvegia, innført til landet vårt fra Danmark. Og som for disse to logenes vedkommende, så var det også Stor Sire Petrus Beyer som instituerte leir Norge. Denne begivenheten fant sted søndag 2. november 1919 i ordenslokalene i Kristian August gt. 6 i Oslo.

Som institusjon var leir Norge enerådende innen vår jurisdiksjon i bortimot 33 år. Riktignok ble spørsmålet om å danne en leir utenfor Oslo første gang tatt opp til diskusjon under en leirslagning i Stavanger i 1928. Og i 1931 reiste formannen i Stavanger Leirforening, bror Wilhelm Retz spørsmålet på ny. Men det ble ikke riktig fart på sakene før Eks Stor Sire Ingvald Haaland og brødrene Wilhelm Retz, Olav Ødegaard og P. E. Hagen la skuldrene til.

Det var det glisne medlemsgrunnlaget i området, som lå til grunn for Storlogens tilbakeholdenhet med å ville danne en ny leir i Stavanger. Ganske annerledes ble situasjonen etter hvert som de eldste ordensbrødrene i Agdesiden ble tatt opp i leirens Patriarkgrad. Så da patriarkene fra Vest-Agder også kom med i bildet, godkjente Storlogen at leir nr. 2 Varde kunne stiftes med grunnlag i et Distrikt som omfattet Stavanger, Haugesund og Kristiansand.

  • Leir Norges Hegemoni ble brutt da Stor Sire Olaf Hallan søndag 26. oktober 1952 instituerte leir nr. 2 Varde i Stavanger med bror Olav Ødegaard som Hovedpatriark. Til denne anledningen møtte i alt 19 brødre fra loge Agdesiden*, hvorav 14 allerede var tatt opp som patriarker i leir Norge. De øvrige 5 brødrene fra Kristiansand ble lørdag 25. oktober tatt opp som medlemmer i Stavanger Leirforening - og alle innlemmet i den nye leiren påfølgende søndag.
     

  • Fra 1953 frem til høsten 1978 da leir nr. 14 Sørland ble instituert, holdt leir Varde én årlig leirslagning i Kristiansand. Alt nødvendig utstyr som drakter, staver, regalier etc. ble da sendt til og fra Kristiansand med jernbane – eller så fikk det plass i en eller flere av patriarkenes egne biler. Ellers reiste ordensbrødrene fra loge Agdesiden* – og etter hvert også fra logene Eterna og Skagerak til Stavanger for å bli tatt opp i leiren - og ellers for å få sine gradspasseringer der.

Så gikk det fire år. Torsdag 29. november 1956 ble Kristiansand Leirforening under leir nr. 2 Varde stiftet med patriark Sverre Nielsen som Høvedsmann. I embedet etter ham, fulgte i tur og orden patriarkene Ragnvald Bjorvand, Torkel Furuvald, Jens M. Langfeldt, Erling Ingebrethsen, Asbjørn Endresen og til sist – i 1974 – Arthur Neverdal.

Og det var den sist valgte formann i Kristiansand Leirforening, patriark Arthur Ne­verdal som fikk æren av å hilse samtlige patriarker og tilreisende gjester med Stor Sire Arne Espelund og Stor Marsjall Storm Arnesen i spissen, hjertelig til stede da han fredag 22. september 1978 åpnet foreningens siste møte i Ordenshuset i Kristiansand.

På møtets dagsorden sto institueringen av leir nr. 14 Sørland – i tillegg til installasjon av den nye leirens embedskollegium.

Og nå nærmer vi oss forklaringen på vår kjære Skattmesters spørsmål om hva det kunne ha seg at leir nr. 5 Klippen bidro med drøye kr. 10.000 til opprettelsen av leir 14 Sørland.

Både loge Agdesiden* og loge Terje Vigen har sine røtter i loge Dag i Porsgrunn. Og begge regner Eks OM P. E. Hagen som sitt faderlige opphav.

P. E. Hagen ble tatt opp i loge nr. 2 Eidsvoll som medlem av Notodden Broderforening. Som sådan var han med på å stifte loge nr. 16 Himbria i 1926. I 1932 stod han bak opprettelsen av loge nr. 17 Dag og var dennes første OM, et embede han satt i i to påhverandre følgende perioder. Hans arbeid for ordenen kom etter hvert til å strekke seg langt ut over egen loges enemerker. Han eide også den sjeldne evne å skape tillit fra første stund hos alle han traff, noe som uten tvil skyldtes at han var en personifikasjon av Odd Fellows motto Vennskap, Kjærlighet og Sannhet og det både i ord og handling!

Hadde han vært aktiv før, ble han det i enda sterkere grad etter at han falt for aldersgrensen og gikk av med pensjon – og fikk mer tid til disposisjon. Særlig etter at han ble utnevnt til Distrikt Deputert Stor Sire for Telemark og Agder, ofret han seg så å si utelukkende for arbeidet med ordenens utbredelse. Og det grodde i hans fotspor. Han ble stifter av en rekke loger, fra Horten i øst til Kristiansand i vest, og hans egen loge nr. 17 Dag, sto alltid åpen som moderloge for de nye.

Det er neppe å gå noens ære for nær når vi hevder at det er få ordensbrødre som har tatt sitt arbeid som medlem av Nemnden til Ordenens utbredelse mer alvorlig enn Hagen. Han trålte byene rundt for å knytte forbindelser. Loge Gregorius Dagssøn i Skien er hans ektefødte barn - som loge Dag er det. Det samme kan sies om logene Svenør i Larvik, Agdesiden i Kristiansand*, Sam Eyde på Rjukan, Vern i Horten, Grenmar i Porsgrunn, Fidelitas i Skien og Terje Vigen i Arendal – samt leir Klippen i Telemark. Det var også han som tok opp det arbeidet på Kongsberg som etter hvert ble overtatt av loge Himingen, og som resulterte i institueringen av loge Sølvet i Kongsberg.

Således har ”mannen med jernviljen” hele 10 loger og en leir ”på samvittigheten”. I Norge er det vel bare én ordensbror, som overgår ham, og det er Stor Sire Sam. Johnson, som kan krediteres for hele 15 Odd Fellow loger og 8 Rebekka-loger.

Høsten 1947 var så mange som 28 av brødrene i loge nr. 17 Dag allerede tatt opp i leir Norge.

Spørsmålet om å danne en leir i Distriktet, hadde allerede vært et tilbakevendende diskusjonstema lenge før loge Dags eldste leirmedlem, Eks OM

P. E. Hagen i november 1947 kalte sammen til stiftelsesmøte, hvor 20 patriarker fra henholdsvis nr. 16 Himingen og nr. 17 Dag som den gang var de eneste logene i Telemark, stilte opp og instituerte Porsgrunn Leirforening med Hagen som formann.

Etter at loge nr. 57 Fidelitas ble instituert i april 1958, mente patriarkene at det var på høy tid å danne egen leir for Distrikt Telemark og Aust-Agder, basert på de den gang 6 logene i Telemark. – leirens navn, Klippen, ble foreslått av patriark Ingvald Hellstrøm og vedtatt på leirforeningens møte mandag 20. oktober 1958, hvoretter leir nr. 5 Klippen for Telemark og Aust-Agder Distrikt ble instituert lørdag 6. desember samme år i Porsgrunn med patriark Ingvald Hellstrøm som Hovedpatriark og patriark Halfdan Eltvedt som sekretær.

Mandag 15. februar 1960 ble to av brødrene i Terje Vigen tatt opp i leir nr. 5 Klippen i Porsgrunn – og var således de første brødrene fra Arendal, som ble tatt opp i leirinstitusjonen.

Den tiden loge Terje Vigen sorterte under Distrikt 5, hadde leir Klippen i alt 4 leirslagninger i Arendal, henholdsvis i 1963, 1969, 1972 og 1974. Og, utenom disse møtene, reiste Terje Vigens brødre til de faste leirmøtene i Porsgrunn for opptagelse, befordring og opphøyelse til de forskjellige gradene.

I den første leirslagningen som leir Klippen hadde i Arendal, ble seks av Terje Vigens brødre opptatt som patriarker. Og i tidsrommet 1960 til 1978 da leir 14 Sørland ble instituert, ble hele 57 av Terje Vigens brødre tatt opp i Patriarkgraden i leir Klippen.

Så skjer det i 1977 at en gryende knoppskyting finner sted i Grimstad med basis i loge Terje Vigen. Grimstad Broderforening blir instituert, og lørdag 10. november 1979 ble et nytt ledd i Odd Fellow-kjeden smidd på Sørlandet da loge nr. 98 Henrik Ibsen så dagens lys. Og dermed er det to loger i Aust-Agder og tre i Vest-Agder. logene nr. 72 Eterna og nr. 89 Skagerak hadde begge sprunget ut fra loge Agdesiden* henholdsvis 13. februar 1965 og 1. november 1975.

Men alt før Henrik Ibsen ble instituert, da Grimstad Broderforening var ett år gammel, ble leir nr. 14 Sørland instituert. Dette skjedde fredag 22. september 1978 i Ordenshuset i Kristiansand.

I alt 161 patriarker; 53 fra leir nr. 5 Klippen og 108 fra leir nr. 2 Varde, dannet grunnlaget for den nye leiren. Og i nærvær av 85 fremmøtte patriarker, foresto Stor Sire, assistert av Stor Marsjall, dagens verdige og meget høytidelige handlinger. Etter å ha instituert leir nr. 14 Sørland, overrakte Stor Sire leirens fribrev til chartermedlemmene

Sigurd E. Jensen, Agdesiden; Harry Lindegaard, Terje Vigen; Nils Aasvald Rød, Eterna; Peder Pedersen, Skagerak og Arthur Neverdal, Eterna.

Så fulgte embedsmannsinstallasjonen:

Hovedpatriark, Asbjørn Endresen, Agdesiden,
Yppersteprest, Oscar Bernstein, Terje Vigen,
1. Høvedsmann, Jahn Senum, Terje Vigen,
2. Høvedsmann, Jacob Nesman, Agdesiden,
Sekretær, Finn H. Wolles, Agdesiden,
Kasserer, Ingolf Nilssen, Agdesiden og
Skattmester Aa. J. Aanensen, Agdesiden.

Eks Hovedpatriark, bror Thorleif Bredesen, Terje Vigen – mesteren bak leirens første emblem med bl.a. de to Agder-fylkene (se bokas omslag) – hadde lovlig forfall og ble installert i et senere møte.

”En stor dag for Odd Fellow Ordenen i landet, og en spesiell stor dag for denne landsdelen”,

sa bror Stor Sire da leirens embedsmenn var installert – og presiserte at leiren som institusjon arbeider gjennom logene – og fortsatte:

”Leiren samler brødre fra de forskjellige loger og utvider dermed vennskapets virke og øker forståelsen for alt det be­grepene kjærlighet og sannhet innebærer. – I vår tid blir leirens oppgave å utvikle oss til alminnelige mennesker, med det positive som ligger i begrepet ”alminnelig”, og da især å utvikle enhver av oss i medmenneskelighet. Ved tildeling av leirens tredje grad får vi ringen, og med den viser vi for all verden at vi er Odd Fellows, og dette forplikter”.

Hovedpatriark Asbjørn Endresen som også var valgt til leirens Storrepresentant, installerte deretter sine utnevnte embedsmenn.

Under installasjonen fungerte følgende som Storembedsmenn:

Høvedsmann, Arthur Neverdal,
Stor Sekretær, Peder Pedersen,
Stor Kasserer, Erling Ingebrethsen,
Stor Skattmester, Harry Lindegaard,
Eks Hovedpatriark, Kaare Johansen,
Stor Kapellan, Svein Svendsen og
Stor Vakt, Karsten Karlsen.

Da leir nr. 14 Sørland ble stiftet i 1978, var medlemsgrunnlaget 108 patriarker fra Kristiansand Leirforening under leir nr. 2 Varde, opprettet i 1956 av patriarker fraloge Agdesiden og etter hvert utvidet med patriarker fra Eterna og Skagerak – samt 53 patriarker fra leir nr. 5 Klippen, alle tilhørende loge Terje Vigen. På dette tidspunktet var det også - i tillegg til disse fire logene - en broderforening i Grimstad, Grimstad Broderforening, og en i Farsund, Broderforeningen Lister. Noen av leirens 161 medlemmer hørte således også hjemme i disse to broderforeningene. Og det var på dette grunnlaget Stor Sire gav dispensasjon – og imøtekom ønsket om en egen leir for patriarkene i Agder-fylkene.

Bror Stor Sire innledet rekken av gratulanter og givere og overrakte en stor sjekk på vegne av Storlogen. Videre var det gaveoverrekkelser fra leirene Varde og Klippen – samt fra logene Agdesiden, Terje Vigen, Eterna og Skagerak. Det var også hilsen og gave fra Agdesidens danske vennskapsloge, loge Vendsyssel, Hjørring – foruten en gave fra en anonym patriark i Hauge­sund. Og, blant de mange, flotte gavene den nye leiren fikk i anledning institueringen, var også den Bibelen som patriark Anstein Jarl Nørsett hadde gitt, og som denne dagen lå oppslått på alteret.

Hovedpatriark Endresen fremførte leirens takknemlighet til Stor Sire og Stor Marsjall for instituering og installa­sjon, og takket for gaver og hilse­ner.

Dagens høytideligheter ble avsluttet med en tre retters festmiddag. Og neste formiddag var embedsmennene i leir Sørland og bro­derlogene i Kristiansand samlet i Ordenshusets klubblokaler, hvor Stor Sire ikke bare orienterte om Orden­ens og logenes virke, men også om deres ansvar for å utnytte alle tenkelige – og også utenkelige - muligheter for logenes styrkelse og eks­pansjon.

Og så tok leir Sørland fredag 6. oktober 1978 fatt på sin fremtidsrettede virksomhet til beste for Ordenen i eget Distrikt.

Leirens nemnder kom på plass, årskontingenten fastsatt og forslag til særlov for leiren ble grundig gjennomdrøftet.

Til å begynne med ble leirens møter holdt første fredag i måneden bortsett fra i juni, juli og august fordi fredag var den eneste dagen som var ledig i Ordenshuset. Dette skyldtes at Druideordenen i 1966 hadde inngått et kontraktfestet leieforhold med BYGG A/L, som innebar at det var de som disponerte torsdagene til sine møter i Ordenshuset, Festningsgata 2, Kristiansand.

Patriarkene som kom fra leir Klippen var kjent med at enkelte leirer gav ut sine egne aviser. Og fra 1991 så leir nr. 14 Sørlands egen avis dagens lys. Initiativtaker og redaktør var leirens daværende Yppersteprest, bror Jan A. Nilsen. Dessverre opphørte denne avisen som følge av leirdelingen i 1995.

Leirens første organist var bror i loge Eterna, patriark Jørg Johnsen. Han ble utnevnt og innsatt i embedet for inneværende termin på møte fredag 5. januar 1979. På dette møte bestemte man at leirslagningen 2. februar skulle holdes i Frimurerordenens lokaler i Arendal. Og nå begynte logene å sende forslag til leiren om opptagelse av nye patriarker. Til nevnte møte i Arendal, forelå det således forslag på 15 nye patriarker. Av disse ble 11 patriarker tatt opp i leiren fredag 6. april 1979. Blant de 65 patriarker som var til stede på dette møte, var det ni gjester fra leir Klippen.

Møtereferatene for resten av året viser at leirvirksomheten i alt vesentlig besto av opptak, befordring og opphøyelse av patriarker.

Allerede året etter stiftelsen, begynte leiren å arrangere sommerturer. Flere av disse gikk til patriark Ingolf Nilssens landsted i Randesund. Første gang var fredag 17. august 1979.

Høsten 1980 tok leir Sørland initiativ til og sto som arrangør av et arrangement som gikk av stabelen fredag 14. november 1980 i Caledonien Hall. Noe av formålet med dette treffet var å samle inn penger til et veldedig formål. Foruten leirens patriarker og deres hustruer, var det også en del venner til stede.

Leirens valgte og utnevnte embedsmenn hadde fungert fra institueringsmøtet fredag 22. september 1978. Høsten 1981 skulle nye velges. Og på møte 5. mars 1981 ble de nominerte embedsmenn valgt. Disse, og de utnevnte ble innsatt i sine embeder på møte 4. september 1981.

Denne høsten ble bror Organist i Agdesiden, patriark Knut Ribe utnevnt og innsatt som leirens nye organist.

Leirens Nyttårsspill som var blitt innhentet fra Storlogen, ble urfremført på leirens møtet fredag 8. januar 1982. Allerede på neste leirmøte ble spillet gjentatt for Rebekkasøstre og logebrødre, og høstet da stor anerkjennelse.

I tillegg til innkjøp av leirutstyr, så som telter og gradssymboler til å ha i de ordenshus der leiren holder sine møter, har leiren også – etter hvert som en stadig bedret økonomi har tillatt det – støttet logene økonomisk både til ordensbygg og til utstyr. Således bidro leiren i samme ånd med gaver til logene Henrik Ibsen, Lister og Ryvingen da disse ble instituert. Også det nye Ordenshuset i Arendal ble tilgodesett med en gave da dette ble innviet høsten 1982. senere fulgte leirens gaver på samme beløp til ordenshusene i Farsund, Grimstad og Kristiansand. – Og da Rebekkaleir nr. 8 Agder ble instituert, ble også denne tilgodesett med en gave.

I 1983 så nok en loge dagens lys i Arendal. Og da loge nr. 107 Torungen ble instituert, overrakte leiren den nye logen en Overmesterklubbe.

Torungen var den syvende loge i Distrikt 14, og en del patriarker i Aust-Agder fremsatte nå tanken om å danne en leirforening i denne del av Distriktet.

Patriarkene var fra første stund misfornøyde med at fredagen skulle være leirens møtedag. Og da stadig flere tok weekend denne kvelden, ble fredagen enda mer uegnet å møtes på. Så, da druidene hen mot slutten av 80-tallet flyttet inn i eget hus høyere oppe i Festningsgaten, ble leirens møtedag i 1990 endret til torsdag – og da fortrinnsvis første torsdag i måneden. Og to år senere var fremmøtet øket med 40%.

Leiren som er en ”vandreleir” med hovedsete i Kristiansand, møtte vekselvis i Distriktets fire ordensbygg - etter et fastsatt mønster. Dette innebar at fem av årets møter fant sted i Kristiansand, mens patriarkene ellers møtte til to årlige møter i Arendal, ett i Grimstad og ett i Farsund.

Etter at leiren ble delt i 1995, holdt den to årlige leirslagninger i Farsund. I 2002 ble dette forandret til en leirslagning om høsten i loge Ryvingens møtested i Mandal og en leirslagning i Farsund i løpet av vårterminen.

I og med at leiren ble delt, fikk leir nr. 14 Sørland nytt segl. Dette seilet som viser skjærgården utenfor Distriktet og som  er tegnet av patriark Ivar Hein Habostad, ble omgående godkjent av Storlogen.

En komité hadde noen tid arbeidet med å fordele den ”gamle leirens” pengemidler og utstyr mellom denne og den kommende nye leir nr. 22 Aust-Agder. Som følge av opprettelsen av denne, ble økonomien til leir 14 Sørland dramatisk forverret – ikke minst fordi allerede innbetalte kontingenter fra patriarkene i øst ble overført til den nye leiren.

Leir Sørland telte pr. 31. desember 1994 hele 322 patriarker. Ett år senere, var antallet redusert til 176, noe som førte til at leiren kom opp i et økonomisk uføre. For å bøte på dette, ble kontingenten i 1996 midlertidig fastsatt til kr 300,-. Dessuten innberettet Distrikt Deputert Stor Sire Thorleif Bredesen leir Sørlands vanskelige økonomiske situasjon for Stor Sire Oddvar Granlund. Og med bakgrunn i denne, fikk Storlogen en søknad som resulterte i at leirens økonomi ble vesentlig bedret.

De tette båndene som var blitt knyttet mellom brødrene på Agder i løpet av leirens første 17 år, ble til alt hell ikke revet over etter delingen, Selv flere år etter at Distriktet i 1997 ble delt opp i Distrikt 14 Vest-Agder og Distrikt 22 Aust-Agder. - Det er fortsatt et svært godt og nært forhold mellom loger og leire i Distriktene 14 og 22. (Har vært minimalt etter opprettelsen av leir nr. 27 Homborside.)

Leir Sørland som altså frem til 21. desember 1995 omfattet hele Agder, ble valgt til ”Representerende leir” 1985 – 1987. Dette innebar blant annet at leiren fikk i oppdrag å stå for planlegging og gjennomføring av Hovedpatriarkmøtet 1987; et stort og omfattende arrangement, som fant sted lørdag og søndag 13. og 14. juni i Kristiansand med deltagere ikke bare fra hele Norge, men også med gjester fra Sverige, Danmark, Finland og Tyskland.

De som dro dette ”lasset” og fikk det meget vellykkede arrangementet trygt i havn, var først og fremst patriarkene Petter Ingvaldsen, Trygve Flaa, Anstein Nørsett og Kjell Bugge med Hovedpatriark, Sigurd E. Jensen i spissen.

Det hele tjuvstartet allerede fredag 12. juni med utflukt til Brekkestø, hvor 89 deltagere nøt det gode liv i et praktfullt sommervær.

Hovedpatriarkmøtet ble holdt på dagtid på Hotell Christian Quart, mens lørdagskvelden var viet Festleir med damer i Ordenshusets logesal i Festningsgate 2. Her fungerte Stor Sire Dag Wallen fra Sverige og Stor Sire Einar Brovoll fra Norge som henholdsvis 1. og 2. Leirvakt.

De omfattende protokollene fra drøftingene disse to dagene, vitner om deltakernes engasjement og interesse. Og ett av Hovedpatriarkmøtets store høydepunkt var så utvilsomt Stor Sire Dag Wallens foredrag, som fortsatt finnes i leirens arkiv.

Hen mot slutten av 1989 fikk leiren sin egen sang, til tekst og tone av patriark Oscar Bernstein. Denne sangen som patriarkene tok imot med stor begeistring, synges med fynn og klem på hvert eneste ettermøte.

Leiren har hatt dyktige organister, som med sin musikk bidrar til å heve møtenes kvalitet. Etter at patriark Knut Ribe meldte overgang til loge Gabriel Scott og dermed også til leir 22 Aust-Agder, ble patriark Jørg Johnsen innsatt igjen. Fra 1995 delte han embedet med bror i loge Skagerak, patriark Tore Lund Andersen, som fra høsten 1997 har vært alene om dette embedet.

Ser vi nærmere på de enkelte logers fremmøteprosent i forhold til medlemstall, viser dette at de ”yngste” logenes brødre er forholdsvis mest aktive i leiren.

Som antydet ovenfor, så har leirene 14 og 22 etablert et godt samarbeid med gjensidige besøk i hverandres møter med ett fellesmøte i Kristiansand i mai, og et i Arendal eller Grimstad i høstsesjonen.

Leir Sørland har dessuten hatt en del fellesarrangementer med Rebekkaleir nr. 8 Agder. I noen av disse møtene har leir Sørland fremført Nyttårsspillet, mens leir Agder på sin side har invitert patriarkene til foredrag.

Leiren har avholdt seks Festleirer – den siste i oktober 2008 – og da for å markere at den allerede hadde rundet 30 år – samt at den har avviklet seks instruksjonsseminarer. Leirens første jubileum, 5-årsdagen ble således markert med Festleir, og det ble laget en kort oversikt over virksomheten de første 5 år. I 1988 da leiren var 10 år, ble dette markert ved Festleir fredag 2. desember sammen med gjester fra Rebekkaleir 8 Agder. Også denne gang ble det utarbeidet et mindre festskrift med et historisk tilbakeblikk over den forgangne tid. Grunnet større ominnrednings- og byggearbeider i Fesningsgate 2, ble kveldens festmiddag lagt til Hotell Norge.

Leirens 15-årsjubileum ble grundig markert fredag 22. april 1994 – på dagen 7 måneder på etterskudd. Det var som vanlig Festleir med damer, og til det etterfølgende og meget vellykkede arrangement hadde Embedskollegiet slått stort på, og leid Christiansholm festning. Her ble gjestene mottatt av Herold i uniform anno 1672. Blant gjestene var to representanter fra leir 2 Varde i Stavanger, Storrepresentant Ernst Rud og Hovedpatriark Einar Haga.

Leirens 20 årsdag ble ikke markert med Festleir eller annet arrangement, men patriark Toralf Dalene utarbeidet en omfattende oversikt over de forløpne 20 år, som senere skulle bli til stor nytte da leirens 25-årsjubileumsfestskrift ble utarbeidet.

Leirens hovedpatriarker:

1978: Asbjørn Endresen, Agdesiden.
1981: Jahn Senum, Terje Vigen.
1983; 1985: Sigurd E. Jensen, Agdesiden.
1987: Kaare Garmann Pedersen, Eterna.
1989: Finn H. Wolles, Agdesiden.
1991: Jan A. Nilsen, Torungen.
1993: Reinhardt Smestad, Agdesiden.
1995: Hans A. Runemo, Lister.
1997: Ole-Johan Bay Gundersen, Skagerak.
1999: Asbjørn Igesund, Eterna.
2001: Rolf Eide, Agdesiden.
2003: Torolf Stenseth, Skagerak.
2005: Knut Skjold, Eterna.
2007: Sverre Kielland, Agdesiden.
2009: Hans Balchen, Skagerak
2010: Bjarte Fjellskål, Lister
2011: Viggo Hansen, Ryvingen
2013: Fred Bonde Lykkås, Eterna
2015: Oddvar Stendal, Eterna
2017: Hjalmar Kaaløy, Skagerak
2019: Thormod Larsen, Ryvingen

* Måtte dessverre avvikle i juni 2019.