47 søstre fra seks av våre loger tok av fra Værnes i morgentimene den 16. juni og landet på Den Grønne Øya Erin - eller Irland – i sol og varme. Opplevelsene lå straks foran oss.

Bussen, med vår trygge sjåfør, rullet over det flate, knall grønne landskapet fra storbyen Dublin og ut på landet. I bussen var stemningen satt: vi prata og prata, lo og nøt landskapet og alt det rolige, hverdagslige livet vi så utenfor vinduet. Dette var atmosfæren i Irland, i oss og mellom oss på hele turen.

Første stopp var i Scta Brigids kloster i Kildare. Vi møtte tre av de fem nonnene som ennå var igjen etter det en gang store, prestisjetunge klosteret, etablert i år 470 av kvinnen Brigid som ble Irlands vernehelgen. De fortalte om klosterets historie, om Brigid og om nonnenes liv i dag. Fremdeles holder de flammen levende: troen på nestekjærlighetens kraft mellom menneskene. De løfter en stor arv, de er så gamle og så få (dør klosteret ut med dem?) Vi takker for besøket med å ta deres fremtid med i våre aftenbønner.

Vi dro videre, til byen Limerick, inn på vårt 5 stjernes hotell Savoy med velkomstmiddag og sen kveld.

Og vi rullet videre til nye og herlige opplevelser i dagene fremover:

Vi besøkte Scta Brigids brønn, en hellig kilde med helbredende kraft, et mye besøkt sted for irene, til bønn om hjelp og takk for hjelp. Irene er et religiøst folk som tar vare på sine tradisjoner.

De mektige Cliffs of Moher. Stupbratte fjellsider som stiger rett opp fra havet, fra en enorm erupsjon for mange tusenvis av år siden. Menneskets møte med naturkreftene – vi blir små... Der fikk også damene trimme shopping-genet: små boder som solgte lokal Arranstrikk, cd med lokal harpespiller, vakker keramikk og de typiske irske korsene.

Middag i middelalderslott, der operasangere sang og serverte store treplatter med verdens møreste spear-ribs – som vi spiste med fingrene - og velfylte mugger med vin som aldri ble tomme.

Sjåføren sang oss fra flate lavland til fjell, irsk sang med typisk irsk rytme, over det berømte landskapet Killarny til Gap of Dunloe (dalen der elven Loen renner). Så dro vi over fjellet, i gamle trevogner trukket av store hester, lokal kusk, på smale svingete veier.

Videre ned elven og over mange Upper middle og Lower Leg i store båter styrt av flotte karer.

Vi var i små, fargesterke landsbyer, i tradisjonsrike puber, f.eks. i Hole in the Wall i Dublin, en tredve, førti meter lang lav bygning der den ene langveggen var den gamle bymuren og hvor datidens salg av øl foregikk – nettopp – gjennom hullet i veggen, ulovlig i kveldens mørke. Der fikk vi den mest fantastiske Fish and chips med Guinnes til.

Den siste kvelden var magisk. Langt oppi hutaheita kom vi til en 200 hundre år gammel landsbypub, Johnnie Fox i ubrutt drift fra 1798. Lavt under taket, potter i alle størrelser og fasonger i tak og på vegger, halm på gulvet – og DET bandet på scenen! To gitarister, en ung jente med rytmetromme og en med fele, den ene gitaristen med en stemme skapt for irsk sang og rytme. Vi klappet takten til vi var sår i hendene – og 70-årige damehjerter hoppet frydefullt og vi var unge og løsslupne!

Og SÅ! kom 5 voksne og en jente på scenen og ga oss et forrykende Riverdance-show.

Enda kunne vi fortalt fra mange steder og opplevelser.

Og ikke å forglemme, de små ting som skjedde mellom alle våre stoppesteder og de større hendelsene som her er fortalt. Det var søsterfellesskap, humør, nye bekjentskap, nye oppdagelser. Ingen satt to turer med den samme, vi blandet oss og praten gikk, det forteller mye om atmosfæren. Og så var det utallige små-stopper – der det var et toalett, der stoppet vår forståelsesfulle sjåfør og slapp ut trengende damer, til dame-eller herreavlukket, samma det, bare det var plass!

Takk for en flott tur. Vi gir Gerd en kjempeklem for nok en Søstertur, vi ser frem til neste om to år.

Randi S. Pierre og Bente Kjøsnes