Arbeidet med å starte en ny loge begynte to år tidligere, og foregikk med vekslende intensitet. Den 28. april 1936 ble imidlertid en broderforening konstituert med det formål ”å arbeide for opprettelsen av en Odd Fellow Loge under navn av ”Fridtjof Nansen”. Foreningen hadde ved starten 10 medlemmer. Navneforslaget kom fra Olav Bowitz Aarstad, og Harald Østreng fikk i oppgave å skaffe tillatelse fra Nansens etterlatte til å benytte det, noe han lyktes med. Se brevet fra Odd Nansen her.
                                 

Logens segl skulle ha forbindelse med navnet. Det falt naturlig å forbinde dette med polarskuta ”Fram”, som hadde hatt så stor betydning i Nansens liv – skuta som den gang var den som hadde vært lengst nord og lengst syd. Seglet ble utarbeidet av Ingvald Suphammer.

Logens motto eller devise, Kamp – Liv – Seier, ble foreslått av Olaf Hallan og Wilhelm Larsen.

  

Loge nr. 20 Fridtjof Nansen 
*KAMP - LIV – SEIER *

Chartermedlemmene
Samtlige chartermedlemmer kom fra Loge Eidsvold.

Med unntak av Olav Hallen ble de andre i tur og orden OM i logen. Hallan hadde, i likhet med Østreng, vært OM i Loge Eidsvold. Hallan og Østreng ble senere valgt til Stor Sirer og Gaaserud til Stor Skattmester. Carl Fuglesang ble i 1946 av Stor Sire utnevnt til formann i den nyopprettede ”Storlogens nevnd for Ordenens utbredelse”. I 1956 ble han utnevnt til Special Deputert Stor Sire for Ordenens utbredelse.Det var med andre ord ordensmessig markante brødre som dro i gang Loge Fridtjof Nansen.
I forbindelse med institueringen fikk logen overrakt flere gaver – gaver som er i bruk også i dag. Fra Leir Norge en klubbe til bruk for OM og fra bror Dybvik en klubbe til bruk for UM. Fra stifternes ektefeller fikk logen en bibel trykket i København i 1633.


Så startet hverdagen og arbeidet med å få logens administrasjonsapparat inn i lovfestede former. Særlov ble utarbeidet og vedtatt, og en rekke nevnder ble oppnevnt. Likeledes ble det opprettet en rekke fond, så som ”Alderdomsfond”, Begravelsesfond”, ”Broderfond”, ”Gavefond”, ”Sikringsfond” og ”Privatfond” – alle med tilhørende statutter.


I mars 1937 fikk logen besøk av 25 brødre fra Loge nr. 50 Hemdall i Gøteborg med OM Eric Ungerth i spissen. Ungerth hadde vært til stede som gjest ved logens instituering året før.
Det ble drevet ordinær logevirksomhet frem til september 1940 da Ordenens virksomhet ble forbudt av okkupasjonsmakten og lokaler og utstyr konfiskert. Mange brødre holdt imidlertid kontakt med hverandre ved private sammenkomster ”i stillhet”, slik at mest mulig skulle være klart når krigen var slutt. Etter krigen startet logen igjen sitt arbeide, med festloge den 11. oktober 1945, og i de første årene skjedde en god del som setter sitt preg på logens virke også i dag. Brødre fra vår loge var blant annet sterkt medvirkende til stiftelsen av Loge Fraternitas i Bergen. Hele 25 brødre fra denne logen var gjester under feiringen av vår loges 10-års jubileum. (Som gave fikk vi den gongongen som Privatnevndens formann benytter med stor iver den dag i dag).

Loge Fridtjof Nansen har vært en foregangsloge når det gjelder interskandinavisk samarbeide mellom loger, noe som blir bemerket i femtiårsberetningen for Ordenen i Norge. Allerede ved institueringen i 1936 ble det opprettet kontakt med Loge Hemdall i Gøteborg. Intensiteten i dette samarbeidet har variert opp gjennom årene. Etter at forbindelsen har ”ligget nede” i mange år har vi de siste årene igjen vært på besøk hos hverandre. I 1947 fikk vi kontakt med Loge Luntertun i Ängelholm. De første årene var kontakten av en noe uformell karakter, men på møte den 2. mars 1950 fremsatte UM Aarstad følgende forslag: ”Loge Fridtjof Nansen ønsker å knytte fast forbindelse med loge nr 85. Luntertun, og innbyr dens brødre til besøk i Oslo i løpet av mai/juni samme år”. Ikke alle brødrene var like begeistret for en slik ”fast forbindelse”, og det ble nedsatt et utvalg for å forberede saken. På møte den 21. september ble det opplyst at brødre fra Loge Luntertun ville komme på offisielt besøk i oktober samme år (1950). Siden da har vi besøkt hverandre med to års mellomrom. De første gangene var det kun brødrene som møttes, de senere årene har besøkene vært med ledsager.

I 1949 ble vår hittil eneste datterloge, Loge Drofnum i Drammen, instituert. Bakgrunnen for at Loge Fridtjof Nansen ble moderloge for Loge Drofnum var at Stor Sire i 1946 opprettet ”Storlogens nevnd for Ordenens utbredelse” med Carl Fuglesang som formann og Olav Bowitz Aarstad som et av medlemmene. Nevnden mente det var grunnlag for en loge i Drammen og på vegne av en kommende broderforening ble i første omgang 7 brødre innviet i vår loge. I alt skulle det bli 37 brødre før Loge Drofnum ble instituert den 4. desember 1949.

Loge Fridtjof Nansen har siden starten i 1936 hatt 485 medlemmer ( pr. febr. 2017). De fleste er innviet i logen, mens noen er kommet til oss fra andre loger.
 

Bror Trygve Johansen