Tore Hund, en nordnorsk høvding,

ble født rundt år 990 og døde en gang etter år 1030. Han tilhørte det øverste samfunns-skiktet og var en av de mest betydningsfulle kysthøvdingene i Hålogaland i 1020-årene.

Tore Hund tilhørte Bjarkøyætta og hadde sete og gård på Bjarkøy i dagens Troms fylke. Tore Hund var også ute i vikingtokter og ledet flere ekspedisjoner nordover til Kolahalvøya og Kvitsjøen i Bjarmeland (dagens Russland).

Tore Hund var en av lederne i opprøret mot kong Olav "Digre" Haraldsson, slik det er blitt beskrevet i Snorre Sturlassons saga om Olav den hellige i Heimskringla. Da Olav Haraldsson ble konge, ble Tore Hund hans lendmann i nord. Over tid surnet forholdet mellom kongen og Tore Hund. Det startet med kornmangel i Hålogaland, noe som førte til drap. Drapene førte igjen til hevn og nye drap, og det tvang Tore Hund til å gå i opposisjon til Olav Haraldsson og alliere seg med den danske kongen Knut "Den mektige". Konflikten endte i det store slaget ved Stiklestad i 1030.

Tore Hund var gift med en kvinne ved navn Ranveig, men vi kjenner ikke til hennes ætt. Med Ranveig fikk han sønnen Sigurd Toresson fra Bjarkøy. Om han hadde flere barn er uvisst og kanskje heller ikke sannsynlig.

Broren Sigurd Toresson var også en betydningsfull høvding og var bosatt på Trondenes sør for Bjarkøy og Grytøya. Sigurd var standsmessig gift med Sigrid Skjalgsdatter, søster til Erling Skjalgsson på Jæren, og med Sigrid hadde han sønnen Asbjørn som siden ble kalt for Asbjørn Selsbane. Tore Hunds søster, Sigrid Toresdatter, ble inngiftet med Olve Grjotgardsson på Egge for å knytte allianser med de mektigste høvdingene i Trøndelag og etter Olves død ble Sigrid gift med Kalv Arnesson som ble den nye høvdingen på Egge.

(Bilde fra Wikipedia)