– Leir Haugarland har betydd mye for utviklingen av Loge Høyevarde, som ble stiftet to år etter leiren. Vi har hatt medlemmer av embedskollegiet i alle disse årene, på én periode nær. En stor del av logens brødre er også patriarker. Dette har forankret Loge Høyevarde i et større fellesskap. Samtidig har nærkontakt med andre loger gjennom leiren gitt oss inspirasjon og impulser til videreutvikling av vår egen loge.

         Det sier tre nestorer i Loge Høyevarde, som alle har vært hovedpatriark i Leir Haugarland: Sverre Mariussen, Kåre Viken og Reidar Viken. Sverre var 1. høvedsmann i to perioder før han ble hovedpatriark, mens Kåre tjenestegjorde som 2. høvedsmann i fire år og deretter som HP i to. Reidar var sekretær i en periode, 1. høvedsmann i en og så HP i en. Medregnet etterfølgende periode som EksHP, har de tre til sammen 24 års tjeneste i leirens embedskollegium. Henry Simon Simonsen har i tillegg til fire år som OM i Loge Høyevarde, også en periode som fører i leiren, og er i leirens jubileumsår dens 1. høvedsmann. Det kan derfor trygt slås fast: Loge Høyevarde har et miljø som har utviklet dyktige embedsmenn, slik at logen er blitt storleverandør av embedsmenn til leiren.

Egen leir ga oppsving

Sverre Mariussen mottok Ordenens 40 års veteranjuvel i 2005. Helgelendingen ble mens han bodde i Glomfjord tatt opp i Ordenen i Loge Landego i Bodø. Han flyttet til Karmøy da Hydro etablerte aluminiumverket og flyttet sitt ordensmedlemsskap over til Loge Catena. Der ble han etter hvert OM. Da Loge Høyevarde ble stiftet, ble han logens første OM.

         – Jeg er den eneste igjen i Loge Høyevarde som ble tatt opp i Leir Varde, som da jeg flyttet hit også dekket Haugalandet, forteller Sverre Mariussen.

         – Patriarkene i Haugesund var den gangen imidlertid ikke spesielt aktive i leiren, ettersom det meste foregikk i Stavanger. Oppmøtet begrenset seg stort sett til opptak og gradspasseringer.

         Det ble derimot et stort oppsving da Leir Haugarland ble etablert. Vi hadde ved en anledning leirslagning også i Kopervik. Før var det ekstramøter utenom programmet i Odda og Sauda. Nå er leirslagningene der heldigvis en del av det ordinære programmet. Jeg er glad for at det fra og med jubileumsåret på tilsvarende vis også er blitt en årlig leirslagning i Kopervik. Dette kan bidra til at flere herfra aktiviserer seg i leiren.

Fokus på læregrunnlaget

Jeg kom tidlig med i leirens embedsverk og jeg husker vi ofte hadde kollegiemøter hjemme hos hverandre. Da ble møtet gjerne avrundet med et sosialt samvær, noe som bidro til å sveise kollegiet godt sammen. Det er fint at dette nå er blitt tradisjon i leiren.

         Leiren har en viktig oppgave i å skape et ordensmessig fellesskap, som rekker ut over den enkelte loge. Det syns jeg vi har lyktes godt med i Leir Haugarland. Oppmøtet på leirmøtene har vært jevnt stigende, men kan selvsagt bli enda bedre. Slik får ordensbrødrene som patriarker også en sterkere innlevelse i det spesielle læregrunnlaget som leirinstitusjonen er tuftet på, sier Sverre Mariussen.

         Og Kåre Viken, Reidar Viken og Henry Simon Simonsen nikker bifallende