Stavanger-besøk skapte høytid

 

– Før 1984 hørte patriarkene på Haugalandet til Leir Varde med sete i Stavanger. Det var ikke så ofte vi fra nordfylket var i Stavanger, men ved leirslagning i Haugesund var det som regel godt oppmøte. Det ble liksom litt ekstra høytid i ordenshuset i Haugesund når vi fikk besøk fra Stavanger.

         Slik minnes Harry Aspen ”gamle dager”. Aspen er født i 1918, ble en Odd Fellow i 1949 og har Ordenens 60 års veteranjuvel. Han er den patriarken i Leir Haugarland som har lengst ansiennitet som ordensmedlem. Harry Aspen har vært OM i Loge Harald Haarfagre og HP i Leir Haugarland. Alderen tynger ham ikke mer enn at han ofte er å se på leirmøter i Haugesund.

         – Leirmøtene vekslet mellom Stavanger og Haugesund. Det var gjerne slik at en ble opptatt i leiren i Stavanger, mens gradspasseringer skjedde i Haugesund for patriarker fra nordfylket. Den gangen måtte vi ta båt for å komme til Stavanger. Etter hvert fikk vi hydrofoil, slik at reisen gikk raskere. Vi var gjerne seks til ti patriarker med å slike turer, forteller Harry Aspen.

Halvårlig leirslagning

Leir Vardes valgte embedsmenn var rekruttert fra Stavanger-logene. De var på plass også når det var leirslagning i Haugesund. Utnevnte embedsmenn ble derimot rekruttert fra Haugesund når det var leirmøte i byen.

         Leir Varde pleide å ha leirslagning i Haugesund en gang hvert halvår. De fleste av patriarkene sørfra overnattet, gjerne på Sjømannshjemmet, nå Hotel Neptun. De reiste med båt og brakte med seg ordensmessig utstyr, som vi hentet på kaien og brakte til ordenshuset. Patriarker fra Haugesund pleide å være med på å klargjøre ordenssalen. Da ferjesambandet mellom Skudeneshavn og Mekjarvik ble etablert, åpnet det seg for biltransport.

Haugesund tidlig ute

Det var alltid god oppslutning fra patriarkene fra Haugalandet når det var leirmøte i Haugesund. Det var veldig kjekt å få Stavanger-besøk. Det ble litt ekstra høytid over møtet med embedsmenn og patriarker derfra. Mange av oss har gode minner fra disse møtene og fra kontakten med Odd Fellow-miljøet i Stavanger i det hele tatt.

Etter hvert som det særlig i 1960-årene ble etablert en rekke nye Odd Fellow- leirer rundt om i landet, ble det utover på 1970-tallet et voksende ønske om å få etablert egen leir for Nord-Rogaland. Det ble stiftet egen leirforening for nordfylket allerede i 1946 – faktisk før Stavanger fikk leirforening og seks år før Leir Varde ble instituert som den første utenfor Oslo. Det må sies at Ordenen i så måte var tidlig ute i nordfylket, ettersom Loge Harald Haarfagre på det tidspunktet var eneste loge.

Odda til Haugesund

I løpet av 1950-årene ble Loge Skaulen og Loge Catena instituert. I 1975 kom Vesterhav. Problemet var imidlertid at Loge Skaulen hørte til Distrikt 2 Sør-Rogaland. Det var startet broderforening på Karmøy, slik at Loge nr. 112 Høyevarde var i emning. Med tiden kunne det tenkes at logene i Sauda og Odda ble overført til det som senere ble Distrikt 19 Nord-Rogaland. Med slike utviklingsperspektiver i sikte åpnet muligheten seg for å få Stor Sire til å godkjenne opprettelse av egen leir for Nord-Rogaland ved å dispensere fra kravet om fem loger for å opprette leir.    

         Etter at Leir nr. 16 Haugarland var instituert i 1984, fortsatte Loge Skaulen å høre til Leir Varde i sju år til, men da valgte ordensmedlemmene i Sauda å be seg overført til det som året etter ble Distrikt nr 19 Nord-Rogaland, noe Stor Sire samtykket i.

I 1992 ble Loge nr. 49 Hardanger overført fra distrikt 3 Bergen og Hordaland til den gang nyetablerte distrikt 16. Senere er Loge Tonjer kommet til, slik at leiren nå er basert på rekruttering fra sju ordensenheter i Odda, Sauda, Haugesund og Karmøy.

Selv om Odda ligger i Hordaland, følte Hardanger-brødrene etter hvert at det ville være mer naturlig å ha samband med Haugesund. Olav Lande kjørte fra Haugesund til Odda for å være organist på Loge Hardangers møter – i tillegg til å være organist i Loge Harald Haarfagre og i Loge Skaulen i Sauda i en årrekke. Det ble knyttet stadig sterkere ordensbånd mellom Odda og Haugesund. Odda-brødrene fant det mer praktisk å dra på leirmøter i Haugesund, noe som heller ikke gjorde det nødvendig med overnatting.

Delegasjon til Oslo

Det var likevel ikke noen helt opplagt sak at Nord-Rogaland kunne skilles ut som eget distrikt og danne grunnlag for egen leir – så meget mer som vi ikke kunne være sikre på om Ordenens ledelse hadde god nok kjennskap til geografiske og kommunikasjonsmessige forhold. Harry Skogland og jeg fikk derfor i oppdrag å reise til Oslo og legge saken frem for Storlogen. Vi ble tatt i mot av Stor Sire Johan Krohn, som viste stor forståelse og fattet interesse for vår sak. Slik fikk vi Storlogens godkjenning for å etablere egen leir. Navnet ble Haugarland – det historiske navnet på halvøya nord for Boknafjorden. Det er et navn som klinger godt.

Honnør til Haugalandet

Leiren ble instituert 1. desember 1984 i nærvær av storembedsmenn med Stor Sire Johan Krohn i spissen og med 90 patriarker til stede. Henrik Bjordal ble valgt til leirens første hovedpatriark. Johan Hustvedt ble den første EksHP – uten å ha vært HP tidligere, men ved etablering av en ny ordensenhet måtte en gjerne be Storlogen om å få ta slike grep. Etter Henrik Bjordal fulgte Ole Meland som HP og deretter ble jeg valgt. I tillegg til dem husker jeg særlig Harry Skogland, Odd Lie og Hjørleif Espeland blant dyktige embedsmenn de første årene.

Storlogen pleide å ha egne møter for alle landets hovedpatriarker sammen med Ordenens ledelse den gangen. Ole Meland og jeg var med på et møte i Kirkenes. Det påfølgende HP-møtet ble lagt til Haugesund. Det oppfattet vi som en honnør og Storlogens anerkjennelse av leirarbeidet på Haugalandet.

Styrket fellesskap

Embedsmennene ble til å begynne med rekruttert fra Haugesund-logene. Senere fikk vi også embedsmenn fra Loge Høyevarde. Av og til var det leirslagning i Odda og Sauda, noe som de senere årene er kommet inn i faste former. Selv om det på den tiden var ukentlige møter i Loge Harald Haarfagre, hadde vi jevnt over god oppslutning om leirmøtene. Når vi fikk Stavanger-besøk, var ordenssalen fylt til trengsel. Første fredag etter den 15. i hver måned var leirens faste møtedag.

Vi hadde den gang, som nå, enten opptak i Patriark Grad eller befordring til Den Gyldne Leveregels Grad eller opphøyelse i Den Kongelige Purpurgrad hvert halvår. Drakter til bruk ved leirens gradsarbeid ble brakt til veie av patriark Olav Gudmestad og hans kone Mildrid. Dette utstyret brukes fortsatt.

Jeg vil si at leiren har hatt stor betydning for ordensarbeidet i vårt distrikt. Leiren drar ordensmedlemmene med seg og gjør at de har noe å se frem til. Leiren løfter brødrene til et høyere ordensmessig nivå idet leiren har sitt eget læremessige innhold, hvor Ordenens budskap blir komplettert. Det er også av stor betydning å ha leiren som et treffpunkt for å styrke fellesskapet mellom logene, understreker Harry Aspen.