Færdersangen

Tekst.: Anton Gogstad
Mel.: Norge, mitt Norge.


Færder du lyser midt ute i hav,
gir håpet i mørkeste netter.
Hvert glimt som du sender så skjønt speiler av,
den hjelp som enhver søker etter.
Vi mennesker trenger en hjelpende hånd,
hvor sjeler kan knytte et sterkere bånd,
da nøden og motgang den letter.

Færder, som rager så mektig mot sky,
vårt samlende merke skal være,
til vilje og innsats på ny og på ny,
og trofast i virke oss lære.
Se oppad min broder og tankene går,
til Ham hvorfra lyset og kraften vi får.
La arbeidet bli Ham til ære.

Færder, vår loge den bærer ditt navn,
og gjør som vårt merke der ute,
vi loser hver broder som søker en havn,
så han kan stå trygt på sin skute.
Må vennskap bevares og kjærlighet gro,
så sannheten sikkert i hjertet kan bo,
som blinkende lys fra vår rute.

 
(Siste linje i siste vers synges tradisjonelt to ganger).

 

Anton Gogstad (1886 – 1978) ble opptatt i ordenen i 1930 (loge nr. 15 Kongshaug). Han valgte å være med på å starte loge nr. 48 Færder i 1956, og han ble logens første Kapelan.
Bror Anton ga logen navnet Færder etter fyret, og han skrev vår logesang, Færdersangen. I sangen knytter han fyrets funksjon sammen med logens intensjoner på en fortreffelig måte.