Loge nr. 9 Egestubben med de grønne skudd. Stavanger

Stiftet 26 .04.1920.

Stavangers eldste byvåpen var en eikestubbe med 3 eikeblad. Motivet var hentet fra byens eldste segl fra 1591. Motivet ble tolket slik: Det gamle bysamfunnet ble fratatt sine privilegier og sin bispestol på slutten av 1600-tallet. Men byen ville ikke dø, det skjøt friske skudd av den gamle stubben. Senere har det vist seg at motivet med eikestubben ikke var eldre enn fra ca. år 1800. Det er dette motivet som i 1920 ga logen navn.  Senere har en diskutert hvilket tre det egentlig dreidde seg om i det gamle seglet. Det har vært foreslått eik, lind, bjørk, eføy og humle. Botanikere har imidlertid slått fast at det ikke kan være noe annet enn en vinranke.

Dagens byvåpen, som ble godkjent i 1939, er en gull vinranke med blad og slyngtråder på blå bunn. Man tror at vinranken henger sammen med at Stavanger var bispesete og at den var et Kristus-symbol. "Jeg er vintreet, dere er grenene."
Ellers er eika mye brukt i kommunevåpen: Vest-Agder fylke, Øvre Eiker (Buskerud), Songdalen (Vest-Agder), Eigersund og Lund (Rogaland) og Tingvoll (Møre og Romsdal).
Eika ble betraktet som hellig, spesielt enslige gamle kjemper som ble dyrket med ofringer på store høytider. Øl var det vanligste offeret. Det går ofte sagn om store skatter under gamle eiketrær. Det er ikke merkelig, for de ble ofte plantet på gamle gravhauger.
Dikteren H.C .Andersen har i sitt eventyr Fyrtøyet skildret en soldat som klatret ned under et eiketre og hentet skatter voktet av 3 hunder. Oppdragsgiver var en heks som ønsket et fyrtøy. Hun fikk ikke fyrtøyet som var slik at hvis en knipset på det kom hundene til hjelp.
Gamle eiketrær er ofte hule. Deler av eika ble brukt til medisin . Eik inneholder mye garvesyre som virker konserverende. De berømte myrfunnene av godt bevarte lik i Danmark skyldes antakelig at de lå i eikekister.
Eikenøtter er bl.a. brukt til dyrefor og som kaffeerstatning

Logens segl : Eikestubbe med ei gren med 3 blader.