Eks. OM Margit Pedersen søster i Baugeid Dagsdatter fyller 100 år 31.mai 2017

​Margit har nettopp hengt opp sengetøyvasken. Vi går inn i de store lyse stuene hennes med utsikt til hagen og de store trær. Kaffebordet står dekket med hjemmebakte tebrød. Ved siden av bordet ligger en stabel med bøker;   Colin Dexter, Hans Olav Lahlum, Emma Healey og ikke mindre enn to mursteinstykke bøker av Ken Follet. Nå leser hun "På grensen til evigheten" av Ken Follet. I godt lys trenger trenger hun ikke briller heller. Den over hundre år gamle veggklokken slår tolv slag, og vi forsyner oss med kaffe og tebrød.

Da hun ble opptatt i nr. 24. Baugeid Dagsdatter i januar 1962, var det eks.OM Judit Skoland som førte henne. Losjen som var stiftet høsten før i 1961 måtte den første tiden låne draktene til nr. 16 Urd.

     -  Da vi kunne lage eget utstyr, var vi flere søstre som klipte, sydde og broderte for å skape hatter og drakter til spillene. Noen tråklet, andre håndsydde: og en av gangen brukte symaskinen.

​Margit Pedersen var den første HM i Leir nr. 4 Telemark som ble stiftet i 1984. Hun følte som leder ansvar for at utstyret i salen skulle være så bra som mulig. Bl.a. broderte hun bikuben på alterduken. Å skape tidsriktige drakter og hatter til gradsspillene var viktig. Den gang sydde de også regalene selv.

​    -  Jeg husker at det var vanskelig å få regaliene fine. Men jeg strøk sølvbåndet før jeg sydde det på kragene. Jeg lærte hvordan det skulle gjøres i mitt arbeid som hattesyerske.

Margit har deltatt i alle gradsspill. Hun kan alle replikkene utenat. I tellegg til gradsspillene setter hun ritualene høyt; spesielelt viktige finner hun at ritualene i Leiren er.​

       - Jeg er også strålende begeistret for det nye 3.gradsspillet i losjen. det har vi venta på i 50 år.                       

Margit som var 50års Veteran i 2011 tilføyer dette litt ironisk.

Margit har solid bakgrunn i Leirens arbeid og utvikling. Men det er ikke alt hun liker like godt. Spesielt finner hun inn-og utgangen i Leiren fremmedgjørende.

​   -  Dessuten har Inspektør fått pålagt altfor mye arbeid. Før var det mer ro i salen og bedre plass for bevegelse. Alt dette nye har ikke tilført Ordnene noe godt.

Margit smiler mens hun snakker. Hun er en vever og vakker dame som ofte kler seg i lyseblå overdel og mørkeblå jeans. I dag har hun på seg et halsbånd av vakre hvite perler.

Margit har fylt mange roller i Loge og Leir. Hun har vært OM's H.ass. og Kass.  I to perioder var hun UM. Så ble hun OM og Eks.OM. I leiren var hun HM, Eks.HM, og hun har vært Rådsrepresentant for både Losje og Leir. Veldig overraskende forteller hun at hun alltid var nervør når hun skulle holde tale. Det er overraskende for Margit har bidratt med taler, dikt, sanger og prologer i utallige sammenhenger.

​   -  Nei, da jeg skulle starte opp i Leiren, var alle de som betydde noe der. Jeg skalv i bena. Jeg skulle tale både inne i salen og ute ved bordet. Men jeg kom jo igjennom det! Dessuten er det slik at alle vokser på å få ansvar. Jeg ser det på hver nye OM vi har i vår Losje.

Margit har alltid vært sosialt engasjert bl.a. som besøksvenn i Røde Kors. I 25 år hadde hun sammen med mannen ansvaret for konfektlotteriet på Barnas Dag. Allerede før krigen begynte hun som speider i Porsgrunn. Senere i 1937 var hun med å starte Speiderpikene på Herøya. Da krigen var over, fikk hun et hjerte i emalje til å feste på speiderdrakten.

Margit har opplevd mye.

​  -  Jeg tenker av og til på Kong Håkon som før krigen åpnet en utstilling i Oslo som het "Vi kan". Året etterpå  hadde speiderne en utstilling i Oslo som de kalte "Vi kan også". ​Da kom Kronprinsesse Martha med to små nydelig jenter; prinsessene Ragnhild og Astrid, på besøk.

​-  Losje og Leir betyr mye for meg. Alle gamle venner er borte.

Men dagene er likevel gode for Margit. Hun har funnet at det er VILJEN​ som er kraften i livet. Hun har stor tro på at losjelivet blir flott også i neste periode.

​     -  Når du har fått livet, må du fylle det med noe. Jeg går i Losje og Leir og på Rebekka-treffene siste fredag  i måneden. Hver dag står jeg opp kl. 8, drikker et glass sitronvann og tar min frokost her ved bordet.   Da først bestemmer jeg meg for dagens gjøremål. Jeg baker selv. Jeg vasker tøy, henger opp til tørk og skifter på  sengene, men støvsuge og vaske gjør andre. Barnebarna har lovet å ta seg av hagen.

Margit har 56 år i losjen bak seg. Hun er født i 1917 fyller 100 år nå i 2017. I sin innbydelse til fest i Odd Fellow-huset i Porsgrunn skrev hun.

​"Den siste dag i mai kom et skrikende unge til Jord.

For hundre år siden - Det er knapt som en tror!

Vil du dele dagen med meg? - Så blir gleden stor."

Hun har også skrevet hva hun skulle si, idet hun skulle ønske velkommen til bords:

​"Til bords kan vi gå. Det er plass nok til alle.

​Vær forsiktig i trappa. Det er lett nok å falle.

Jeg holder meg fast i rekkverket der

hver gang jeg er i losjen

som jeg har så inderlig kjær.

Hold deg fast i siden.

​Gammel blir alle med tiden".

Margit fikk ikke lov av legen til å feire som hun ønsket. Men hun ber alle som har tenkt å huske henne med en blomst om å gi penger i stedet. Pengegaven ønsker Margit skal gå til det hun kaller "BÅTEN"; dvs. Landssaken; den nye Redningssøyta.

​Vi gratulerer Margit med 100 årsdagen 31.mai 2017!

Med hilsen i V. K. og S. fra søstrene i nr. 24 Baugeid Dagsdatter v/Eks.OM Kirsten Moen.