Noen av dugnadsgjengen i gang.

I februar fikk jeg konstatert tykktarmskreft, og startet på noe som skulle bli en rimelig tøff behandling. Det startet med 5 x 3-dagers cellegiftkurer, noe som totalt tappet meg for krefter i lang tid. Etterhvert, - i juli, fulgte en stor og omfattende operasjon i buken. Det satte meg også langt tilbake.

Gjennom hele dette løpet hadde jeg mer eller mindre daglig kontakt med br. Bjarne Arnøy i min loge, som i tillegg til å fungere som et bindeledd mellom meg og logen, både var, og er, en svært viktig støttespiller for meg og min familie i denne tøffe tiden.

Stor var allikevel min forundring da jeg mot slutten av august mottok e-post fra «nevnd for Hjelp og Støtte» i vår loge. «Vi vil gjerne male huset deres, kjøp maling - på mandag kommer vi".  Hva skal en stakkars logebror gjøre når man får en slik beskjed? Jo, - man kjøper maling!


Det sosiale er viktig ved dugnadsarbeid. Her er det
kaffepause med kaker og is.
Fra v. br. Bjørn Kinderås, br. Stein Sexe, br. Johnny Finvik,
br. Bjarne Arnøy, br. Helge Tønne og br. Karsten
Ødegaard.

Så ble gjort og en mandag formiddag i september møtte flere av logens brødre opp, og startet maling av vårt hus. En av brødrene stilte sågar med gratis lift for anledningen. Andre med både stiger og traktor.
I løpet av to dager ble huset ferdigmalt, og noen dager senere var hele prosjektet ferdigstilt.
Så her står man, midt i en kreftbehandling, som ser ut til å gå veldig bra, og har nymalt hus - takket være dugnadsånden til mine brødre i loge nr. 44 Stein.
Jeg og min familie er svært takknemlige for det som er utført.

Jeg må bare ydmykt innrømme at jeg slettes ikke vet hvordan jeg skal vise min takknemlighet på annen måte enn å si "takk".

Det varmer en logebror å få oppleve logens ånd på denne måten.

Neste gang kan sykdom ramme en annen logebror - og da vet jeg at det er min plikt å stille opp. Jeg vet hvor mye det varmer.

Det trenger ikke være så mye; - en telefonsamtale kan være nok.

Når man sitter sterkt redusert etter streng medisinsk behandling over lang tid, kan det å få en SMS, en e-post eller en telefon være det som skaper stor glede i hverdagen.

Det krever sin mann å være langt nede, men dess større er gleden med å komme opp. Etter to store operasjoner, en mindre og ti måneders behandling har man nå tro på at jeg har vunnet over kreften. Men, mot denne sykdommen kan man aldri være trygg. Min styrke har vært at jeg forsøker, etter beste evne, å være en positiv realist.

Mine brødre i loge nr. 44 Stein:
Atter en gang; Takk!