Vi var klar for vår første etappe til Berlin og videre til reisens mål, Wartburg Slott i Thüringen, for å se og høre mere om Den Hellige Elisabeth.   Vi hadde gledet oss til turen i 7 måneder og fått reisebrev jevnlig fra vår str. Gerd, slik at vi skulle være godt forberedt på det som skulle skje.  Men, -  det skulle bli så mye, mye mere enn det vi var forberedt på.

På Værnes ble vi tatt hånd om av en av våre reiseledere, Kjell fra turoperatør Travel and Learn. Fra Værnes gikk turen med Norwegian direkte til Berlin og vi landet på Schønefeld Flughafen på formiddagen.   Her fikk vi også selskap av vår andre reiseleder, Slomo.

Etter landing gikk turen med buss til Lütherstadt Wittenberg. Underveis fikk vi en god innføring i både historien og spesielle hendelser i og omkring Martin Luthers liv (1483-1546), både i Wittenberg og omliggende steder. Etter ankomsten, drøyt 2 timer senere, sjekket vi inn på Hotell Best Western Stadtpalais.  Like rundt hjørnet ligger Luthers Hus som vi besøkte umiddelbart.  Her levde Martin Luther lykkelig i et godt ekteskap med sin hustru Katharina von Bora og deres barn.

Det var her i Wittenberg han, den 31.oktober 1517, slo opp sine 95 teser (setninger) på kirkedøren. Dette førte som kjent til Reformasjonen.  Utpå kvelden, etter et koselig måltid på «Tante Emma» spaserte vi opp til kirken og fikk se tesene på kirkedøren.

Neste dag, 13.juni reiste vi fra Wittenberg til reisens egentlige mål, Eisenach og Wartburg Slott.


Under turen, som varte ca 3 timer, ble vi bedre kjent med Elisabeth von Thüringen og hennes liv på Wartburg Slott

Under turen, som varte ca 3 timer, ble vi bedre kjent med Elisabeth von Thüringen og hennes liv på Wartburg Slott, gjennom reiseleder Kjell.  Vi fikk også en innføring i Martin Luthers liv på Wartburg slott, hvor han «gjemte seg» som ridder og fullførte oversettelsen av Det Nye Testamentet på tysk.

På  kjøreturen fra Wittenberg og sørover gamle Øst-Tyskland, ble vi vitne til de store oversvømmelsene som hadde herjet i ukene før vi kom.  Mange steder var det tydelig at vannet hadde stått helt inntil motorveien,  hvor sandsekkene ennå lå stablet.  Elva Elben var som en sjø, så her hadde det vært store krefter i sving.

Da vi vel var fremme i Eisenach, gikk turen opp til Wartburg Slott, hvor vi ble servert lunsj.  Stor var vår beundring da vi ble vist rundt i slottets utrolige utsmykkede rom og saler.   Utvendig så vi spor etter urtehager, som var så vanlige på den tiden. I tillegg hadde hvite kakaduer slått seg ned på et takutspring, som for å fullføre inntrykkene.

Hit kom Elisabeth , som ungarsk prinsesse , 4 år gammel (1211) som fyrstebrud, og ble viet til landgreve Ludvig av Thüringen 14 år gammel.  De hadde vokst opp sammen og hadde et godt ekteskap.  Men Elisabeth tenkte mere på de fattige innbyggerne i Eisenach enn sel selv.  Hun kledde seg meget enkelt og brukte sin rikdom og posisjon til å hjelpe de fattige og syke.  Hver dag gikk hun ned til Eisenach med matkurven sin til de fattige og nødlidende.  Slottet ligger på en høyde utenfor byen og det var en lang og slitsom veg.  Adelen likte ikke dette og beskylte henne for sløseri, men Grev Ludvig påtalte aldri hennes giverglede.

Men da Ludvig døde av feber under et av sine korstog i 1227, ble unge Elisabeth overlatt til seg selv og nådeløst utsatt for hoffets hat på grunn av sitt påståtte sløseri.  Etter dette forlot hun frivillig slottet. Det fulgte en lang og fornedrende tid, hvor hun også måtte sette bort sine 3 barn.  Hun måtte flytte omkring og delte alle flyktningers felles skjebne. Det eneste som holdt henne oppe, var forpliktelsen for sine barn.  Fremtiden var ennå ikke sikret, og hun avventet et tegn fra Gud. Etter en lang ventetid kom et bud om at de hjemvendte korsfarerne nærmet seg med hennes manns lik.

De hadde hørt om hvordan hun var blitt behandlet og ville høre det fra hennes egen munn.  Da de nærmet seg ringte kirkeklokkene uavbrutt.  Elisabeth møtte dem i sin tarvelige og lappede kledning.  Ridderne mottok henne høvelig, men ble forferdet over hvordan hun var blitt behandlet.  På en måte var hun igjen kommet inn under sin gemals trygge beskyttelse.  Hun fulgte sørgetoget hjem og hennes mann ble ført til det siste hvilested i klosteret i Reinhardsbrunn.

Etter begravelsen inngikk ridderne en avtale med landgrevens slektninger, som var kommet på bedre tanker og ville inngå en rettferdig avgjørelse.  Grev Henrik stilte seg på deres side og snart var partene enige. Elisabeth skulle få alle sine rettigheter tilbake og hennes underhold skulle lovlig utbetales til henne. Hun ble også tilbudt av Grev Henrik å bo på slottet Wartburg, men etter en stund flyttet hun tilbake til nød og fattigdom.  Hun kunne ikke holde ut overfloden og den fyrstelige ære.

Elisabeth sørget godt for sine barn.  De to eldste fikk en oppdragelse helt tilsvarende deres rang og den yngste datter plasserte hun i Altenberg kloster, hvor hun kunne besøke henne.

For sin personlige arv etter sin mann, bygde Elisabeth sitt tredje sykehus i Marburg.  Her arbeidet hun som sykepleier og pleide dag og natt sine pasienter, som alle tilhørte samfunnets mest elendige og led av de forferdeligste sykdommer. 

Hun endte sine dager i største fattigdom i en enkel bolig ved sykehuset.  Et sendebud som hadde fått i oppgave av hennes far og bringe henne tilbake til kongehoffet i Pressburg, måtte vende tilbake med uforrettet sak.

Hun døde 17. november 1231, 24 år gammel og ble begravet under sykehuset i Marburg.  Ved hennes begravelse kom store menneskemengder fra alle deler av Thüringen, denne gang ikke for å hylle henne som fyrstinne, men som en helgen. Allerede i 1234 ble den Hellige Elisabeth av Thüringen kanonisert av pave Gregorius IX. 

St. Elisabeth sykehus ble siden gjenoppbygd ved siden av kirken og er i dag et Universitetssykehus.

Etter å ha besøkt hennes hjemtrakter og fått mere lærdom om hennes oppofrende liv, gir ritualet oss en mye større innlevelse.     

I Eisenach levde også byens store sønn, Johan Sebastian Bach (1685-1750). Etter besøket på Wartburg Slott, dro vi så ned til Eisenach og besøkte Bach-museet .  Her levde han og tryllet fram så mye vakker musikk.  Vi overvar en konsert med 3 unge damer som spilte hans musikk på gamle instrumenter, slik det lød på den tid.

Etter alle inntrykkene denne dag, spaserte vi til hotell Steigenberger Thüringer Hof som ligger like nede i gaten.  Det ble en etterlengtet hvil før vi møtte til middag på hotellet. Etter den lange kjøreturen og de mange opplevelser ble det en tidlig kveld.

Fredag 14.juni satte vi kursen mot Potsdam og Sansoussi.  Etter en busstur på ca 3 timer, ankom vi Potsdam, som viste seg å være en koselig by med et lite sentrum og et par handlegater.  Det var levende musikk og mange mennesker ute i godværet.  Vi spiste lunsj på restauranten Den Flyvende Hollender.  Etterpå var det avsatt en drøy time på egen hånd.

Etter samling og opptelling dro vi til Sanssousi Slottshage, som ble bygget som et lystslott for Fredrik Den Store av Preussen i 1745.  Her finnes det en god del av tysk rokokkos rikeste interiører. Vi hadde nå med oss en svensktalende guide, som fortalte oss om både bygninger og tresorter som er unike i sitt slag.  Vi ble ført gjennom flere parker og palèer, det ene flottere enn det andre. Til sist kom vi frem til en praktfull park. I bakgrunnen var den plantet som en bred trapp i  6 etasjer. I hver etasje var det rekker med vinranker.  Øverst tronet et enetasjes gull-gult slott med en elliptisk kuppel med utsmykninger.  Her bodde Fredrik Den Store av Preussen (h 1,63 m) om sommeren.  Han ble etterhvert en eksentrisk adelsmann og ligger begravet her, med sine hunder i egne graver, i samme gravlund.

Etter dette besøket, fullt av flotte inntrykk, entret vi bussen for igjen å besøke Berlin.  Vi tok inn på hotell Best Western President som ligger i nærheten av hovedgaten Kürfurstendamm og varehuset KaDeWe. Her hadde vi drøyt en time til rådighet før middag, og for mange gikk veien direkte til det store varehuset, som er spekket med et utrolig utvalg.

Lørdag 15. juni var vi som vanlig ferdig med frokosten i rett tid.  Kl. 9.00 var vi i bussen og klar for en guidet tur rundt om i Berlin.  Med oss hadde vi vår svenske guide, Svein, som var et oppkomme av viten om både historie og steder.  Etter en rundtur med guidet orientering bl.a. i ambassadestrøket og det store grøntområdet mitt i Berlin, besøkte vi plasser hvor den gamle Muren fortsatt står igjen, deriblandt  Checkpoint Charlie mitt opp i det hele.  Meget spesielt å se de gatene hvor muren hadde stått.  Tanker kom for det som skjedde da muren kom opp på èn natt, - var det barn på besøk på den andre siden og ikke fikk komme hjem til sine før de ble voksne?  Familier og relasjoner ble revet fra hverandre. Etter å ha sett flere steder hvor Muren er utsmykket av kunstnere, kjørte vi opp hovedgaten, Unter den Linden, som førte oss til Brandenburger Tor og Riksdagen.

For å komme inn i Riksdagsbygningen, som vi var klarert for på forhånd, måtte vi levere pass, og gå gjennom det samme sikkerhetsopplegget som på en flyplass.  Vel inne tok vi heisen opp, gikk inn i glasskuppelen og til restaurant Käfer, hvor vi spiste lunsj.  Her var det en flott utsikt over byen Berlin.  Det første vi la merke til var alle byggekranene, - de sier det er 100 tusen byggeplasser i Berlin.

Det var meget spesielt utenfor Riksdagsbygningen, President Obama var ventet dagen etter og de bygde talerstol og tribuner.  Midt i mot hadde vi Brandenburger Tor.  Etter endt besøk tok vi farvel med vår fantastiske guide og kjørte tilbake til hotell Best Western President. 

Sent ettermiddag var det avreise til Friedrichstadt Palast, hvor vi fant våre gode plasser i parkett.  Vi fikk oppleve et utrolig flott show, som vi ikke ser hjemme.  Det var en fornøyd og overveldet søskenflokk som entret bussen hjem til hotellet. 

Kl. 20.00 var vi samlet til en avskjedsmiddag, hvor vår reiseleder Kjell også var til stede og takket for seg.

Vår str. DSS Gerd Strømmen ble takket av søstrene for at hun hadde arrangert denne reisen og lagt opp det innholdsrike programmet, så  vi fikk en slik opplevelsesreise som vi ikke kunne drømme om.  Det ble en meget hyggelig avslutning på en begivenhetsrik dag.

Søndag 16.juni var vi igjen tidlig på beina.  Kl. 09.00 var vi på flyplassen og sjekket vi inn på vårt fly som skulle ta av kl. 10.50 direkte til Værnes/Trondheim. 

 

Vi, 49 søstre, retter en stor og varm takk til vår str. DSS Gerd Strømmen for at vi fikk oppleve alt dette,

takk også for alt forarbeidet vi vet ble gjort, bl.a. alle månedsbrev, 7 i alt.

 

På vegne av oss alle, 

Kirsti Ramlo