40-års Veteranjuvel tildeling i loge nr. 6, St. Veronika

Jubilantene Ellinor og Unni foran kakebordet.

Den 25. april 1972 ble Ellinor Rosvoldaunet og Unni Lindseth opptatt i Loge nr. 6, St. Veronika, og dermed har de i disse dager, vært medlemmer i logen i hele førti år.

Den høytidelige seremonien inne i salen ble ledet av DSS Tone Kvammen, og Storrepresentant Oddrun Storhaug fungerte som Stor Marsjall. Det ble en vakker og verdig stund, da de to spreke veteranene fikk overrakt sine 40-års juveler av DSS. Både søster Ellinor og søster Unni har hatt mange verv i logen opp igjennom årene, og hele listen med deres vita ble lest opp. Flere gjester fra Loge Liv var til stede i salen, for å overvære den høytidelige seremonien.

Etter endt seremoni, ble logen lukket, og søstrene invitert inn til et deilig søstermåltid i St. Veronikas flotte festsal. Bordet var nydelig dekket og over seksti søstre hadde meldt seg på til kveldens festmåltid, Det ble servert lammestek med grønnsaker, og maten smakte helt fortreffelig.

Man må jo også ha noen taler ved en sådan høytidelig anledning, og første kvinne på talerlista var DSS Tone Kvammen. Hun gratulerte begge veteranene med juvelene og mimret litt tilbake til 1972 om hvordan logelivet var på den tiden, og om hvilke forventninger de to nye søstrene hadde til årene som lå så ubrukte foran dem. I etterkant kan vi trygt slå fast at begge søstrene har bidratt til beste for losjen og ordenen, hatt mange verv og tjent sin loge på en utmerket måte. De to har også vært forbilder og oppdragere for søstre som kom etter dem, og vist vei for andre. “For at ordenens blomster skal vokse og gro, har dere sikkert plantet et tre eller to. En stor takk skal dere ha for hvert plantede tre som har skaffet deres losje kraft og harmoni.” avsluttet hun med, og utbrakte Veteranenes skål.

OM Kirsten Grimstad gratulerte også Veteranene med dagen, og sa det var en stor festdag både for jubilantene og for logen. I løpet av førti år har det blitt mange logekvelder å se tilbake på, og mange gode minner. St. Veronika er stolt av dere to og dere sprer mye glede blant søstrene. Hun snakket om ordenens budord og logens motto og om de sterke bånd som blir knyttet. OM ønsket begge jubilantene mange gode år fremover, og overrakte blomster til hver av jubilantene.

Jubilant Ellinor holder tale

Jubilant Ellinor synes det var vanskelig å sette ord på følelsene denne dagen. Hun takket varmt for den høytidelige handlingen inne i logesalen. “Helt utrolig at det allerede er 40 år siden vi sto her som ny innvidde søstre. At jeg skulle få oppleve denne dagen, og det sammen med a’ Unni, det hadde jeg aldri trodd”, sa søster Ellinor. Hun og søster Unni har vært gode venninner både i og utenfor logen helt siden den gang. Etter som årene gikk, fikk søster Ellinor også spørsmål om hun ville være fadder for nye søstre. Det sa hun ja til, og sitt første fadderbarn fikk hun da Hjørdis Sunde gikk inn i logen i 1988. Fadderbarn nummer to ble Eva Vassbotn i 2001. Hun takket begge fadderbarna for at de hadde oppført seg fint, og vært flinke logesøstre. Jubilanten takket så alle søstrene i St. Veronika for det fine møtet, og gjestene fra Loge Liv som hadde møtt opp til denne høytidelige anledningen.
Neste kvinne på talerlista var kveldens andre jubilant, søster Unni. “Tenk endelig er dagen her, 40 år,… jeg husker det som det var i går…”, begynte hun. Å gå inn i logen føltes som om jeg var kommet inn i en stor og kjær familie”. Hun takket for alt hun hadde lært, for omsorg og deltagelse ved tunge stunder, og følelsen av aldri å stå alene, men alltid med søstrene og logen i ryggen. “Sist men ikke minst, takk for at jeg tør å holde en tale, for det har jeg også lært i logen”, sa hun til stor applaus fra salen. Hun avsluttet med et tankevekkende dikt av Phil Bossman; “Hva er jeg uten de andre”.

Jubilant Ellinors fadderbarn, Eva Vassbotn, holdt tale for både seg selv og fadderbarn Hjørdis Sunde. Hun takket jubilanten for den gode kontakten opp gjennom årene, og for fin oppfølging av fadderbarna. “Tusen takk for at du ville være fadderen vår, og vi gratulerer så mye med juvelen til dere begge to”, sa hun. Hun hadde også med en hilsen fra søster Unnis fadderbarn, Liv Ulla, som ikke kunne være tilstede denne kvelden.

Så var ordet fritt, og flere søstre ville si noen ord til jubilantene. Søster Oddny Viddal gratulerte begge to, og minte søster Unni på at de hadde vært venninner helt siden ungdommen, og at det kanskje var en stund siden nå. Hun takket søster Unni for at hun alltid er flink til å ringe rundt å høre om noen trenger skyss, “Den røde bilen din Unni, ser vi ofte langs veien, og alltid er der noen som sitter på”. Hun avsluttet med en skål for jubilantene.

Gjest fra loge Liv, søster Aud Berge Eriksen, snakket som god nabo til jubilant Ellinor. Hun påpekte at søster Ellinor er en sprek dame, til tross for sine 86 år. Hun er ofte på reise, har alltid mange planer, og går i svømmehallen hver uke. Søster Ellinor har stor omsorg for gamle venner, for syke og ensomme. Hun går ofte på visitter eller ringer på telefonen. Hun ønsket søster Ellinor alt godt videre.

Oddrun Storhaug, Ellinor Rosvoldaunet, Tone Kvammen, Unni Lindseth og Kirsten Grimstad

Til slutt var det takk for maten tale ved søster Liv Brevik, som startet med å nevne at hun slettes ikke visste at hun skulle være med å servere, da hun takket ja til å holde takk for maten talen! Og med søster Liv kommer ordene som vanlig, i flotte rim, så også denne gangen. Hun har en egen evne til å få uttrykt akkurat det hun mener, i fine ord og vendinger, som flyter så lett og rimer så godt, at vi bare sitter og fryder oss over prosaen.

Taffelet ble hevet, og søstrene beveget seg inn i salongen, der det ble servert flere gode kaker og kaffe avec. Praten gikk livlig rundt bordet, og kvelden ble avsluttet med at søster Svanhild Olsvik sang sin vakre sang: “En deilig dag”, en sang alle søstrene er utrolig glad i.
Nok en trivelig kveld i Loge nr. 6 St. Veronika var kommet til ende.