Samuel Johnsons dikteriske kvaliteter i sangene våre?
Tirsdag 25. februar 2014 hadde loge nr. 92 Romerike programfestet et arbeidsmøte med foredrag
Det ble for mange et logemøte utenom det vanlige.
Vi hadde bedt Stor Redaktør Kjell-Henrik Hendrichs om å ta for seg åpnings- og lukningssangene som vi bruker i hvert logemøte. Stor Redaktøren hadde bedt om å få utvide emnet slik at han både kunne si noe om mannen Samuel Johnson og hans litterære kvaliteter.
Sentralt i Hendrichs foredrag var en engasjerende fortelling om Samuel Johnson og hans veier gjennom livet, ikke minst hans formidable innsats som Overmester i flere loger omkring det første desennium av 1900-tallet. Hans embede som den første DDSS og hans innsats som Norges første Stor Sire gjorde at hans kvaliteter som menneske kom Ordenen til gode.
Dette ble da bakgrunnsteppet for å se på hans innsats som forfatter. Han har jo, blant så mye annet, skrevet alle ritualene til Rebekkalogene. Men det er som sangforfatter og lyriker vi møter ham i alle logemøter. Hendrichs tok for seg åpnings- og lukningssangene som virkelig ikke alltid er lette å forstå. Han så dem i sammenheng med de andre sangene i sangheftet. Ut fra dette tegnet han det Ordensunivers som Samuel Johnson hadde skapt både for seg selv og andre. Brødrene i 92 Romerike lyttet med stor interesse på de tanker og fortolkninger som Hendrichs redegjorde for. Det ble en aha-opplevelse for de fleste. Tenk at så viktige lyriske verdier bare blir sunget gjennom hver gang, uten tanke på hva som skjuler seg i teksten! Som en av logens brødre sa etter møtet. «Jeg visste ikke at det skulle gå nærmer 40 år før jeg virkelig fikk tak i innholdet i disse sangene!»
Etter kåseriet i logesalen hadde vi det sedvanlige brodermåltidet hvor samtalene gikk livlig blant annet om de nyoppdagede formuleringer og meningsinnhold i Samuel Johnsons diktning. En stor takk til bror Stor Redaktør Kjell-Henrik Hendrichs! Vi lar oss villig lede dypere inn i Ordenens øvrige «mysterier» i et senere logemøte.