Av Ex.Om Torstein Wille, loge 127 Gabriel Scott, Lillesand.


Carl Gustav Jung (1875 – 1961).

Denne artikkelen dreier seg om hvordan embedtskollegiene i våre loger og leirer kan bygge gode relasjoner seg imellom til beste for virksomheten i logearbeidet. Jeg vil argumentere for at Carl Gustav Jungs tenking om personlighet passer her godt inn i Logens program knyttet til den «Den gode Overmester», men og også i forhold til den enkeltes egen rolleforståelse i arbeidet embedtskollegiet. 

Kartlegging av den enkeltes personlighet kan være en sentral og grunnleggende nødvendighet for å utvikle et funksjonelt og godt embedtskollegiet. Hvorfor og hvordan kommer jeg til i den følgende teksten.

Gnissinger og uenigheter oppstår i alle menneskelige relasjoner, også i logesammenheng. Sentrale spørsmål som jeg ønsker å diskutere her er: Hvorfor skjer det, og hvordan kan samarbeidet i kollegiet «glattes ut» slik at det fremmes et konstruktivt og godt samarbeidsklima? 

 Som de fleste vet har det valgte Embedtskollegiet flere sentrale oppgaver. Bla. å gjennom-føre ordinær møtevirksomhet i logene i tråd med tradisjon og ritualer. Selvfølgelig også, og viktig for mange, utvikle sosialt fellesskap med måltider og hygge og skjemt blant brødre og søstre. I tillegg har kollegiet en annen viktig funksjon; å bidra til å utbre logens faglig og åndelige innhold og virksomhet innad i logen, samt å bidra til ekspansjon av medlemsmassen og videreutvikling av logen utad. Det gjennomgående budskapet i logen skal i hovedsak handle om å utvikle vennskap, kjærlighet og sannhet blant logens brødre og søstre. 

Men kanskje viktigst av alle oppgaver i logene (og minst kjent?) er Embedskollegiemøtene. I disse møtene, som har stor og avgjørende betydning for logens øvrige og ordinære møtevirksomhet, møtes ulike personligheter. Det er i disse møtene at «meningsbrytningene» fremstår som tydeligst. 

Arbeidet i embedtskollegiet er ofte preget av diskusjoner knyttet til tolking og forståelse av logeloven og forskrifter, opptak av nye brødre/søstre, økonomisk støtte til utadrettet arbeid mm. I slike samtaler ligger det mange mulige uenigheter som kan føre til underliggende konflikter, men også til rørende enighet som kan bidra til ukritisk tenking i forhold til beslutningsprosesser. 

I disse møtene setter OM opp møteagenda og leder kollegiemøtene og sørger for at alle møtesaker blir belyst og diskutert. For å skape gode møter er det etter min mening avgjørende at OM kjenner godt til personlighetstypene i sitt kollegie, og at kollegiemedlemmene kjenner til hverandres personlighetstype. Slik felles innsikt vil bidra til god kommunikasjon, lavt konfliktnivå, konsensus etter gode samtaler og til et godt samarbeidsklima.

Så kan man stille spørsmål om hvilken rolle spiller den enkeltes personlighet inn i denne sammenhengen? Dette kan besvares med nye spørsmål:

Hva er personlighet og hvilken rolle spiller den inn i logearbeidet?
I psykologien er personlighet ofte beskrevet som de relativt stabile personlige egenskapene i forhold til hvordan mennesker tenker, handler og føler i ulike situasjoner. Personligheten kommer vanligvis til uttrykk i omgang med andre og hvordan vi oppfattes av andre.

Vår personlighetstype kan et godt stykke på vei kartlegges med ulike psykologiske verktøy. F.eks. med den amerikanske Mayer – Briggs Type Indicator (MBTI), det mest anerkjente og mest brukte i denne sammenheng. I Norge har vi andre tilsvarende gode kartleggingsverktøy som bygger på den amerikanske MBTI, bla. Jungs Type Index (JTI).

Personlighetstyper
Carl G. Jung var en sveitsisk psykiater som kan betegnes som opphavsperson til det man i dag kaller den dybde-psykologiske retningen analytisk psykologi. Han utarbeidet en typelære der han delte den menneskelige psyken inn i tre ulike personlighetstyper (i den vestlige verden). Dette innebar tenking om at vi har en holdning (eller væremåte) enten som er ekstrovert eller introvert (E eller I), og har en oppfattelsefunksjon som baserer seg enten på sansing eller intuisjon (S og I) og en vurderingsgunksjon som er basert på tenkning eller følelse (T eller F). Hos Jung er dette tre grunnleggende funksjoner i oss alle – altså enten det ene eller det andre. MBTI utvidet Jungs tenkning av praktiske grunner med en ny fjerde dimensjon (J og P – mer om dette nedenfor). 

Ved å kombinere to mulige personlige tilstander på hver av de fire nye dimensjoner (hos MBTI) foreslår Mayer-Briggs at det er mulig å identifisere 16 ulike personligheter som de har karakterisert som gyldige, basert på Jungs og egen tenking (altså 2⁴ = 16). Av denne tenkningen fremstår altså 16 ulike personligheter i alle sammenhenger, også i embedskollegier, loger og leier i Odd Fellow. Noen personer i kollegiet har selvsagt en (noenlunde) sammenfallende personlighet, men ikke helt lik personlighet. 

For å forstå Jung (og også Myer-Briggs) tenking er det nødvendig å huske at Jung utviklet tenking om tre ulike personlighetstyper (hver med to ulike motsetningspar). Disse var altså (1) ekstroversjon (E) og introversjon (I). I tillegg la han til to mentale funksjoner (med hvert sitt motsetningspar) som han karakteriserte som (2). tenking (T) og følelse (F). Den tredje funksjonen (3) bruker Jung også to begrepspar; sansing (S) og intuisjon (N). Myer-Briggs legger til den fjerde funksjonen som de betegner som (4) livsstilfunksjon med begrepsparene avgjørelse og opplevelser. Mer om dette senere i teksten.

Jung nevnte altså to generelle og allmenne menneskelige personlige innstillinger som han betegnet som henholdsvis ekstroverte (E) og introverte (I)typer. Dette første skillet i Jungs tenking dreier seg om hvor vi henter og bruker energien vår.  Enkelt sagt kan det forklares med at ekstroverte typer er typisk utadvendte personer som henter og bruker, energi i «den ytre verden» i samvær med andre mennesker (de trives blant mennesker, latter, fest og moro). 

Introverte typer har derimot en dragning mot «den indre verden», dvs inn i seg selv og i sosialt samvær med noen få andre. Og ofte kun i samvær med seg selv (og en god bok, fyr på peisen, et glass rødvin, stille og ro). I en slik sammenheng finner introverte typer energi og ro. 

Mentale funksjoner. 
Jung mente at i tillegg til disse to personlige innstillinger (ekstroversjon og introversjon) har den menneskelige psyken også to andre funksjoner. Han kaller disse funksjonene for mentale funksjoner fordi disse funksjonene «holder til» i hodene våre. De mentale funksjonene er også organisert som motsetningspar i personligheten vår, nemlig tanke (T) i motsetning til følelse (F) og intuisjon (N)i motsetning til sansing (S). Alle mennesker har, i flg. Jung, disse fire mentale funksjoner som vi bruker oftest, og som vi er noenlunde godt kjent med hos seg selv, men også ofte ubevisst. Vi vet med andre ord ikke alltid hvorfor vi føler, tenker og handler som vi gjør. 

Ifølge Jung er de mentale funksjonene (i større eller mindre grad) underutviklet og ubevisst, de eksisterer i underbevisstheten, altså i vår tenke- og væremåte, men som vi er ikke er så godt kjent med. Disse funksjonene ligger altså «under overflaten» i personligheten vår og kommer opp til overflaten i gitte situasjoner. Spørsmålene som kan stilles er da: 

Hvilke mentale funksjoner bruker vi for å skaffe oss informasjon om gitte saker og saksforhold i den verden som omgir oss – sansing eller intuisjon?

Når vi prøver å skaffe oss informasjon om hvordan «verden henger sammen», eller å få oversikt over vanskelige saksforhold bruker Jung begrepsparene sansing (S) og intuisjon (N). Både sansing og intuisjon er mentale underbevisste funksjoner, altså kognitive (inne i hodene våre) funksjoner som vi ikke tenker gjennom på forhånd, men som henger sammen med, og kan forstås, med trekk i vår personlighetstype.

Sansing henger sammen med at vi som personer foretrekker å ha fokus på den virkeligheten man opplever gjennom de fem sansene (syn, hørsel, lukt, smak og følelse) vi bruker her og nå. Slike personlighetstyper kaller Jung sansere. De beskrives som praktiske observatører som har blikk for detaljer og fremstår som praktiske og virkelighetsnære.

Intuisjon henger derimot sammen med at man foretrekker å se utover situasjonen, se etter mønstre og tenkte nye muligheter. Man søker etter ny inspirasjon og bruker tenkt forestillingsevne for å forstå «det store bildet», altså man bruker sin egen «magefølelse». Magefølelse (intuisjon) er et komplisert begrep som er knyttet opp til våre tidligere erfaringer og opplevelser med lignende opplevelser som vi står i overfor i nye situasjoner. Men den intuitive personligheten er opptatt av sammensatte problemer som henger sammen med at man tenker nye tanker.

Hvilke mentale funksjoner tar vi i bruk for å treffe avgjørelser eller beslutte i saker vi skal forholde oss til?

Når vi skal ta avgjørelser eller treffe en beslutning i en sak eller et sakskompleks mener Jung at vi ut fra den type personlighet vi har, gjør bruk av to andre mentale funksjoner. Enten med bakgrunn i  følelse (F) eller tenkning (T). Forskjellen i disse to funksjonsparene hos oss er de som oftest bidrar mellommenneskelige konflikter. Det er fordi disse mentale funksjonene er enten knytte til rasjonelle objektive betraktninger (logisk) tenkning, eller til emosjonelle subjektive (følelsesmessige) betraktninger. Begge funksjoner er gyldig for den enkelte, og kan ikke, eller skal ikke, diskrimineres eller settes til side som uviktig. Ingen av disse mentale funksjonene rett eller feil. Det er derfor viktig at medlemmene i embedtskollegiet er innforstått med at slike forskjeller finnes i kollegiet. En slik innsikt skaper forståelse for hvordan medlemmene «tenker og føler» i forhandlinger.

Kort fortalt innebærer den mentale funksjonen Følelse at vi har en tendens til å treffe avgjørelser ved å vurdere hvordan viktige verdier best kan tas vare på. Man er dermed opptatt av at beslutninger som tas skal være forankret i hva vi selv oppfatter som er rett eller galt i forhold til viktige verdier som lover, regler og felles normer samt religiøse eller humanistiske synspunkter.

Tenking derimot er en mental funksjon som brukes hos personer som foretrekker å ta avgjørelser gjennom logisk forsøke å resonnere/tenke gjennom og konkludere objektivt/nøytralt ut fra den informasjon man har her og nå. Slike personlighetstyper er opptatt at beslutninger som tas skal være forankret i nøytral logikk, og ikke være preget av egne subjektive/personlige følelser. 

Som nevnt over er arbeidet i embedtskollegiet ofte preget av diskusjoner knyttet til tolking og forståelse av saksforhold i sammenheng med internt og eksternt logearbeid.

I dette arbeidet ligger det potensielle uenigheter som kan føre til underliggende konflikter, men også til rørende enighet som kan innebære ukritisk tenking. Intuisjon, sansing, logisk tenkning og følelse er mentale funksjoner som dermed definerer vår evne til å forstå sakskomplekser og å treffe rasjonelle og fornuftige beslutninger. Disse forholdene kan være på kollisjonskurs i forhold til de ulike personlighetstypene i embeidskollegiene og dermed skape konflikt.

Livstilfunksjonen – Hvordan vi innretter livene våre i det daglige

Den fjerde og siste funksjonen har Mayer – Briggs i ettertid tillagt Jung og bygd på hans tenking. Dette er ikke mentale funksjoner. Mayer – Briggs kaller disse funksjonene som en livsstils funksjoner, altså hvordan vi innretter livene i hverdagen vår.

Mayer - Briggs omtaler disse begrepsparene som avJørelse og oPplevelser (det er ingen skrivefeil, men henger sammen med den engelske oversettelsen Judging (J) og Perceiving(P). 

Også i dette perspektivet ligger det en betydelig kime til konflikt innad i kollegiet. Fordi personer med typebetegnelsen J (bedømmende – Judging) ønsker, og har behov for, orden og struktur. De fungerer best når de kan lage en plan og følge den. De blir ofte irritert av småprat og utenomsnakk i forhold til dagsorden. De tenker at «noen er møteplagere» og ønsker å få ting/beslutninger fort fullført. En slik personlighetstype blir ofte frustrert når de opplever at «ting flyter».

oPlevere (Perceiving/oppfattende) fungerer best nå de har frihet til å endre og tilpasse ting underveis. De er opptatt av frihet og fleksibilitet, ikke stramme møtestrukturer og kan begi seg til småprat og anekdoter som ikke har noe med dagsorden å gjøre. De ønsker endring og fleksibilitet og føler seg bundet av for mye plan og struktur. Slike personer kan starte «nye møter i samme møte» - de sklir ofte ut av møtets dagsorden og mener det må være rom for det.

På det allmennmenneskelige planet kan vi tenke om disse to personlighetstypene i et ekteskap som skal på bilferie i Danmark. J lager lister over hva som skal tas med og pakkes i bilen, bestillinger av fergebilletter og hoteller, hvor langt de skal kjøre hver dag før de skal overnatte og har full kontroll på reiseforsikringer og Europeisk helsekort (og selvfølgelig førstehjelpskrin!). 

 J huker også av på listene etter hvert som de er bestilt, utført, pakket og klarert. De uttrykker seg ofte slik; «nå er alt på plass, ingen ting kommer til å gå galt bare vi følger «skjema». Det kommer å bli en flott reise».

 P derimot tar tingene mer «på sparket» og kan utrykke seg slik: «Vi får sikkert plass på fergen, vi bare møter opp så får vi se om vi kommer med. Og; «overnattingsteder er det nok av i Danmark – vi finner nok ut av det». «Vi behøver jo ikke bestemme oss for en bestemt by på forhånd – kan vi ikke ta det som kommer?» Reiseforsikring? «Vi blir jo ikke syke på en så kort tur. Det er bestandig godt vær i Danmark – trenger vi å ta med støvler og regnklær? La det ligge hjemme»!

Det er åpenbart at det oppstår frustrasjon og uenighet i dette ekteskapet. J er opptatt av forutsigbarhet, struktur og kontroll, mens P ønsker å oppleve ting underveis og mistrives av stramme tidsskjema, og har fokus på å utforske muligheter underveis og er åpen for endringer etter hvert.

Personlighetstypene J og P kan ofte slite i ekteskapet som vi sikkert kan skjønne. Det samme gjelder medlemmene i embedtskollegiet. Løsningen kan være å gjøre seg kjent med hverandres måte å innrette livene sine i hverdagen. En J og en P kan meget godt bo eller arbeide sammen og ha et godt liv. Det samme kan et embedtskollegie. I begge tilfeller er det viktig å være klar over, forstå og akseptere de individuelle ulikhetene i personlighetene. Forutsetningen er at man begge er kjent med hverandres preferanser (eller foretrukne tenke- og væremåte).

Slik vil det også være i de ulike embedtskollegiene. Noen personligheter har behov for en fast, gjenkjennbar og solid plan for handling, mens andre ønsker å ta utfordringer som oppstår i logen «på sparket». De Jungianske typene J og P kommer lett i konflikt med hverandre i slike sammenhenger, noe som i verstefall kan føre til opprivende og dypgående konflikter.

Kartlegging av egen personlighet og innsikt i andres.

Som nevnt over er det mulig er å kartlegge egen personlighetstype (f.eks. med det norske verktøyet JTI). Innsikt i egen og andres personlighet kan bidra til å dempe interne konflikter, skape gode og konstruktive relasjoner i møter i embedtskollegiet og bidrar til større forståelse for hverandres personlighet. 

Mitt poeng med denne korte diskusjonen om ulike personligheter i embedtskollegiet er at medlemmene i kollegiet bør først og fremst forstå sin egen, men også andres personlighetstype for å skape et solid og godt kollegie med minimal friksjon. Dersom man er kjent med disse forholdene kan man få til et godt og konstruktivt samarbeid, unngå kontroverser og mulige splittende forhold. Kartlegging av personlighet i embedtskollegiet anbefales!

Med vennlig hilsen i 
vennskap, kjærlighet og sannhet
Torstein Wille
Ex.OM, loge 126 Gabriel Scott – Lillesand