Fra v.: Br. Arve Bones, Storrepr. Ragnar Bjertnes, br. Lars Egil
Rytterager, OM Oddvar Høgberg, br, Geir Haavard
Hernesmoen, br. Jan Bøhnsdalen.

Veterantildelingen ble gjennomført under ledelse av Storrepresentant Ragnar Bjertnes på en glimrende måte, det var første gang at logen hadde tildeling av 40 års juvel med det nye ritualet og dette ble godt mottatt av brødrene.

Ettermøtet ble ledet av UM Vidar Borge som åpnet som vanlig med Det Gode Vennskaps skål. Maten som ble servert var denne gang Skinkestek med grønnsaker, det var både godt og rikelig. Etter at maten var fortært ble første taler introdusert og dette var OM Oddvar Høgberg. Han talte først til 25 års Veteranene og åpnet med at det nå var 25 år siden innvielsen, dette var før knoppskytingen med loge nr. 122 Gyldenborg som før øvrig var en klok beslutning. Han var glad for at Veteranene fortsatt var medlemmer i loge Castrum. Han tok seg tid til også å sitere noe av teksten til UM fra ritualet som han syntes var spesielt fin. Han oppfordret også Veteranene til å møte ofte og gi av sin erfaring spesielt til yngre brødre. Han takket fadderne som var tilstede. Han avsluttet med å overlevere en miniatyr av juvelen samt blomster til Veteranene. Etter behørig applaus gikk OM videre i sin tale med å gratulere 40 års Veteranen. Dette er ingen årlig foreteelse i loge Castrum så dette var en stor dag, per i dag er det kun to stykker som er eldre. Han sa videre at br. Lars ble innviet før hele huset var tatt i bruk av logen. Mye har skjedd siden br. Lars som 23 åring ble innviet året etter første gangs Venneloge i Kongsvinger. Det var den gang bl.a. ingen informasjon på forhånd eller undervisning mellom gradene, men utviklingen har medført at det nå er cirka 230 brødre i Kongsvinger.

Han mimret litt om den tekniske utviklingen på disse årene, han husket at Br. Lars solgte ham en Facit skrivemaskin med rettetast. Han avsluttet sin tale med å overlevere  en miniatyr av juvelen og blomster til Veteranen

Etter OM fikk så br. Lars Rytterager ordet og han startet med å si at han ikke visste hva han gikk til, men hans logeliv har gitt ham mye. Han sa videre at det alltid er godt å komme til loge Castrum, han hadde av forskjellige årsaker, bl.a. barn, familie og jobb ikke kunnet møte så mye som han ønsket. Hans fadder var dessverre ikke lenger medlem, men han hadde fått en ny ”fadder” som også var hans svoger, nemlig Eks OM Arvid Solberg. Han hadde hatt mange fine stunder i løpet av disse 40 årene og han ønsket logen lykke til videre.

Etter avsynging av sangen ”Til jubilanten” fikk så br. Arve Bones ordet som representant for 25 års Veteranene. Han syntes det var et veldig godt oppmøte til ære for Veteranene og sa at de satte stor pris på det. 25 år er en mannsalder og mye har skjedd i løpet av disse årene, han kom inn på den første tiden i logen hvor han etter hvert fikk lov til å være CM i to perioder, dessverre måtte han ta et valg da han ble med i politikken, han betalte sin kontingent, men møtte ikke på møter, han mente dette var til beste både for logen og ham selv. Han kom inn på at det for ham hadde vært tungt å komme tilbake til logen etter såpass mange år, han hadde mistet mye av kontakten med brødrene.  Han mente at det er mulig å følge opp de som ikke møter på en bedre måte, han sa videre at han savnet de som ikke lenger er tilstede på møtene. Han håpet at de ”nye” kan fylle tomrommet etter de som er borte. Han kom videre inn på hvor viktig det er å ha ett ”Pustehull” i hverdagen, oppe i salen skal det være alvor og her nede er det godt humør og latter. Han avsluttet med å takke på vegne av br. Jan, br. Haavard og seg selv for den fine seremonien de hadde fått være med på.

Fadder Ingvar Garmark var den neste på talerlisten. Han sa bl.a at han er fadder til to av de som sitter her og at det ikke lar seg bortforklare at en har vært med en stund når man får oppleve dette. Han sa videre at logelivet for mange går i perioder, barn, jobb, familie, sykdom er med og bestemmer dette, men det er viktig å vite av vi bestandig har logen som et sted hvor vi alltid vil kunne finne styrke til å komme seg videre i livet. I våre ritualer er det mulig å hente fram det som hjelper oss, til å bli et bedre medmenneske.

Den som aldri har gjort et feiltrinn
Som er verdt å skjule
Har sjelden gjort et framskritt
Som er verdt å vise
Kunne vi lære av andres feiltakelser
Ville vi ikke behøve å gjøre så mange selv.

Vi må ikke som brødre glemme å vise respekt for fortiden og erkjenne at vi nyter godt av det som er skapt gjennom generasjoners arbeid. Ingen av oss har krav fra Ordenen på en takk for vel utført arbeid.

Etter at logesangen var avsynget så gikk turen ut i lobbyen hvor det var kaffe og ”Nogot attått” til de som ønsket det og hvor de gode samtalene varte for noen ut i de små timer.