Vi var møtt 8 brødre fra 84 De Tre Kjedeledd og 14 søstre fra Selene og 1 gjest. Totalt var det 108 deltagere fra distrikt 11.

Bussen gikk presis kl. 08:00 fra ordenslokalene på Finnsnes, 08:25 stoppet vi på Buktamoen og tok på 1 bror og 3 søstre fra Bardufosslogene.  Nøyaktig 2,5 time etter avgang stoppet bussen ved ordenslokalene i Tromsø, 30 min før seminaret skulle starte. Meget god planlegging! Vi fikk god tid til å smake på godbitene som var satt frem; fruktfat, kaker og en god kopp kaffe. Som «søsken på Guds jord» ventet vi spendt på å få høre om Thomas Wildey, som vi har hørt om 100 ganger før, trodde sikkert mange. Grovsmeden fra London som emigrerte til USA, startet loge nr. 1 Washington.

Da Storredaktør Kjell-Henrik Hendrichs snakket om våre begrensende kunnskaper om vår Ordens grunnlegger, lettet jeg personlig litt på øyebrynene, - begrensede kunnskaper?  Og ventet meg å høre den samme historien som vi har hørt 100 ganger før! Trenger vi å vite mer om denne personen, smeden og ordenens grunnlegger? Kanskje ikke, men mine øyebryn senket seg litt etter hvert da Storredaktør Kjell-Henrik Hendrichs startet med sitt foredrag, og ørene «bøyde seg litt fremover».

Jeg bestemte meg der og da å skrive en «protokoll» til dere, og beklaget over for meg selv at jeg ikke hadde tatt med meg noe å notere på. Men jeg skal prøve å gjengi så godt jeg kan ut i fra mitt «skrale minne» en liten del, fra dette fantastiske seminaret! Dette minnet meg på de situasjoner en møter i livet, der en blir irritert på seg selv, for at fotografiapparatet er blitt forlatt hjemme!

Det ble fortalt om en Thomas, som kanskje ikke het Wildey en gang, men «Wild». At han kanskje ikke var grovsmed, men dreier! At han før han dro over til USA var lærling i 10 år, med en lærekontrakt som i dag, i alle fall i Norge, ville fått Mesteren arrestert!  Og at Wildey var et «markedsnavn» han tok når han begynte å markedsføre sine tjenester med å lage hjulakslinger og fjærer til vogner i Amerika, at han sannsynlig tok patent på et nytt og bedre smøresystem for hjulakslinger som bidro til mindre slitasje på akslingene. Her er gjort et formidabelt forskningsarbeid! I gjennom slektsgransking kjenner jeg litt igjen systematikken, men arbeidet som er gjort her er utrolig vel dokumentert og et grundig arbeid. Allikevel er vår ordens grunnlegger, Thomas Wild (ey) fremdeles en gåte, jeg fikk følelsen av at en bare har begynt og skrape på overflaten, og at forskningen hittil hadde skapt liker mange nye spørsmål som svar. For her er det ennå mange ubesvarte spørsmål. Reiste Thomas over «dammen» med skuten Dredenot? Det eneste som foreløpig er sikkert er at han ikke reiste med ordinære rutegående transport.  I England på denne tiden var det mange typer «loger» eller laug, som f.eks. «Manchester Unity». Disse hadde som formål å gi medlemmene gjensidig understøttelse. Disse logene betalte ut store summer, større enn det offentlige, til fattige, syke og begravelsesunderstøttelse. De viste oss en mynt som var preget til dette formålet, en mynt som var meget gangbar valuta om en trengte til legehjelp etc.

 Det har vært spekulert på hvilke slike tilknytninger Thomas hadde, og en er i dag rimelig sikker på at han også tilhørte «Druide ordenen». Det var på den tiden i England forbudt å avlegge ed i hemmelighet. Det spekuleres derfor på om Thomas ble deportert og dro av sted med et krigsskip, dette var ikke uvanlig på denne tiden i England, Australia er et eksempel på dette. Men krigsskip på den tiden til Amerika, var utenkelig. Det hersket ikke akkurat vennskap mellom England og Amerika på den tiden!  Men hvordan han havnet i Amerika, er jeg sikker disse karene greier og finne ut av! Makan til systematisk forskningsarbeid skal man lete etter, med sterkt begrensede midler vil jeg tro. Vi vet nå at Thomas ble født 15.01. 1782 og bodde i nærheten av «Thower of London». Kirken som han ble døpt i står den dag i dag og døpefontenen han ble døpt i, er den som er i bruk den dag i dag.  Han ble døpt bare noen dager etter fødselen, som var vanlig på den tiden, da barnedødeligheten var på 80 % for barn under ett år. Var de ikke døpt, ble de ikke begravd i vigslet jord, men på en plass de tok ut leire til pottemakerne. Nærmest som en avfallsplass.

Jeg er sikker på at historien som her forskes på, Thomas Wild (ey), vil føre til at en får nye foredrag som skal holdes når logen, en gang i året, når vi har Thomas Wildey på møtekalenderen. Det vil heller ikke forundre meg at Odd Fellow Ordenen og frittstående loger blir å besøke kirken på ovennevnte dato, 15.januar, og lage et arrangement rundt og i denne kirken.

Kanskje denne forskningen om Thomas Wildey allikevel fører oss til et forsamlingslokale der Kristus ikke er «ekskludert», men obligatorisk i rituell sammenheng?

Det sies at han reiste fra England den 30. juni 1817, han var da 35 år. Han kom til Baltimore 2. september 1817. Han var da mester i et fag, som det var et stort behov for. Han var kreativ og innovativ, ikke bare faglig sett, men kunne trolig ha tjent mye penger bare på sitt fag. Men uselvisk arbeid opptok det meste av hans tid, ordenen var viktig for han, en kan bare her vise til hans reisevirksomhet i Amerika på den tiden, for å utbre ordenes lære; 19.oktober 1861 døde han som en fattig mann. Han fikk på slutten økonomisk understøttelse av stor logen.

Men selv om han ikke hadde mye av gods og gull; var han fattig?

Etter min mening etterlot han seg en gedigen arv; han hadde skapt en Orden som hadde et formål som gagnet sine medmennesker, og hadde bidratt til å innføre et ritual som påpeker at ikke alt som ser ut til å ha verdi, virkelig har verdi! Den virkelige verdi er å være et medmenneske, som ikke angrer på gårdagen og bruker dagen i dag til å grue seg til morgendagen!  Men gripe stunden til å utbre ordenens budskap! Dette er i dag vår verdi, om vi vil.

Dette seminaret gjør meg stolt av mitt medlemskap i ordenen, samtidig som samvittigheten blir en smule dårlig, det offer Thomas Wildey ga, det kan ingen av oss makte å gi. Lar vi alltid hjertet bli med når hånden rekkes ut til et ordenssøsken, eller et annet medmenneske på jorden?  Er vi villige til å ofre mere enn vår medlemskontingent under; Vennskap, Kjærlighet og Sannhetens fane?

Det har vitterlig grodd etter de såkorn Thomas Wildey sådde på sin livs åker, de har funnet grobunn i en hel verden, selv om ordenen ikke vokser så fort i dag som før. Dette kan vel kanskje krediteres dagens materielle samfunn, som ikke bare har endret Ordenen, men også oss mennesker til å være mere «oss selv nærmest». 

Jeg ser frem til den videre utviklingen i denne forskningen. Dette arbeidet bør også inspirere oss i hvert distrikt, til å begynne å jobbe mere målrettet med vår egen historie i loge sammenheng. Hvis ikke utvikler vi oss ikke, det å kjenne vår egen historie er viktig!  Vi vil da kunne unngå å gjøre samme feilene som nødvendigvis må gjøres, for at vi skal lære å bli bedre og mere menneskekjærlige, og dermed styrke ordenens idealer og formål. Dette var også budskapet fra våre eminente foredragsholdere om Thomas Wildey, og vil gi oss en ny og spennende utfordring i ordenen.

På vegne av oss som dro fra Midt Troms til Tromsø og hørte dette foredraget, takker jeg foredragsholderne og arrangører:

Arrangører: DSS Svein R. Simonsen og DSS Sylvi Tollefsen

Foredragsholdere: Kjell-Henrik Hendrichs, Tore Lund-Andersen og Dag Virik.

I Vennskap, Kjærlighet og Sannhet

Torbjørn Folkestad

Sekr. loge nr. 84 De Tre Kjedeledd