I Elisabeth von Thüringens fotspor

Fra borggården I Wartborg slott

Loge nr. 123 Katarina i Sandnes dro i år på sommertur til Tyskland, for å bli enda bedre kjent med historien om Hellige Elisabeth av Thüringen.

Med god standard på buss og båt var dette en behagelig reisemåte, sosialt og også svært praktisk for handleglade damer. Og dette ble en fantastisk tur både sosialt og faglig.

Vi bodde i Kassel, med dagsturer til byene Eisenarch og Marburg.

Det var meget spesielt å høre hennes historie fra engasjerte lokale guider og å få oppleve omgivelsene rundt. Elisabeth er den helgenen som betyr mest for tyskerne, ikke minst i Marburg der hun levde sine siste år.

Elisabeth var ungarsk prinsesse og ble som 4 åring forlovet med Henrik av Thüringen Hun vokste opp i hans familie i Thüringen. Henrik døde og Elisabeth giftet seg i stedet etter mye om og men med Henriks bror Ludvig da han ble landgreve etter sin far. Da var Elisabeth 14 år.

Elisabeth tok avstand fra adelslivet, kledde seg enkelt og brukte sin rikdom og posisjon til å hjelpe fattige og syke. Hver dag gikk hun ned fra slottet med matkurven sin, en ganske lang, bratt og slitsom tur.

Adelen derimot angrep henne for hennes livsførsel, og selv Ludvig mente at hun til tider overdrev. Men stort sett fikk hun støtte hos sin mann og sammen grunnla de et sykehus i Eisenarch.

Eisenach - utsikt fra Wartburg slott

Men da Ludvik døde på korstog allerede i 1227, fikk Elisabeth lide for sine ”forseelser” Hun måtte reise fra Wartburg slott i Eisenarch og tok med seg sine tre barn til sin tante Matilda som var abbedisse i et kloster.

Elisabeths fikk beholde sin medgift, og for disse pengene grunnla hun et hospital for utstøtte utenfor byen i Marburg
Elisabeth levde selv som utstøtt utenfor bymurene og deltok aktivt i pleie og omsorgsarbeid, men etter tre år ble hun selv syk og døde. Fra hennes legeme kom en saliggjørende og helbredende duft, og bare 4 år senere ble hun kanonisert av paven.

Hun ble begravd under sykehuset i Marburg, og St. Elisabeth kirken er plassert rett over hennes gravsted.

Sykehuset ble i stedet gjenoppbygd ved siden av kirken. Dette ble etter hvert Universitetssykehus og den aller første Nobels pris i medisin ble tildelt en lege fra nettopp dette sykehuset.

Denne turen har gitt oss forståelse for hvorfor nettopp hennes historie er en del av våre ritualer. Hun er en av mange sterke kvinner som gjennom historien har sett og vist omsorg for sine medmennesker