Edith ble tatt opp i Ordenen den 13.05.1965.

Hun er en ekte Oslo-jente. Vi søstre har alltid syntes det er en opplevelse å høre henne fortelle fra sin oppvekst. Når hun f.eks. beskriver søndagsturene på Karl Johan i finkjolen sin sammen med mor og far pyntet med hatter, setter hun oss tilbake til en tid tidlig i forrige århundre. Edith er en levende historiebok.

Hun vokste opp med fire eldre brødre. Edith var en skikkelig "attpåklatt", for det var 6 år mellom henne og den yngste broren.

Ediths barndomshjem var åpent for "alle" og fylt av sang og musikk. Selv var Edith flink til å synge, og hun spilte også piano. Hun var i mange år medlem av Odd Fellows kor, og Edith gledet ofte sine logesøstre med sang og musikk.

Edith giftet seg med John og fikk barna Svein og Torill.

Edith har i sitt lange liv møtt store utfordringer, men hennes vilje til å stå på og ikke minst hennes gode humør har hjulpet henne godt i motbakker. "Jeg vil, jeg skal, jeg må!" er Edith‘s motto.

I krigsårene bodde Edith med sin familie i Parkveien i Oslo. Under eksplosjonen på Filipstad i Oslo 19. desember 1943, mistet hun ikke bare sine 2 svigerinner, men også alt hun og familien eide. Men Edith og mannen greide raskt å bygge opp et nytt hjem, igjen takket være Ediths ukuelige optimisme og livsmot. For ett og et halvt år siden deltok hun i et TV-program om eksplosjonen på Filipstad. Hun bidrar også som "sannhetsvitne" i en historisk bok som omhandler denne del av vår krigshistorie. Denne boken vil snart foreligge.

I mange år deltok Edith aktivt i logens praktiske arbeid. Der har hun bestandig vært et naturlig midtpunkt med sitt gode humør og store hjerte. Hennes vesen har vært inkluderende og Edith har alltid vist stor omsorg for søstrene.

"Andersens fabrikk" er et begrep alle Sct. a Sunniva-søstrene kjenner. Det er en sy- og strikkeklubb som Edith startet for mange, mange år siden. Formålet var å lage og å skaffe til veie gevinster til Sosialaftenen. Mange søstre var innom denne klubben, og de minnes i dag med stor glede morsomme, kreative og produktive samlinger på Edith‘s kjøkken.

Edith måtte tidlig ut i arbeidslivet. Hennes karriere, utenom logen, var bl. a. første som tannlegeassistent, og deretter arbeid med produktdemonstrasjoner i Standard for å profilere og markedsføre vaskemaskiner og frysebokser i hele Norges land. Her var hun en ener,- i godt samarbeid med både Rolf Kirkvaag og Knut Bjørnsen. Dessuten var Edith en meget ettertraktet mannekeng. Hennes verdighet, eleganse og sikre stil var som støpt også for en slik karriere. Det er selv den dag i dag en nytelse for øye å se henne svinge seg elegant når hun tar frakken av.

Edith‘s sosiale og inkluderende egenskaper har gitt henne mange venner, unge som eldre, utenfor og innenfor logen.

De siste årene har dessverre ikke helsen hennes vært på topp. For vel ett år siden flyttet hun til Søster Ninas Sykehjem på Jevnaker, hvor datteren Torill også jobber. Edith trives fortreffelig her hvor hun har sine nærmeste i nabolaget, og hvor hun er omgitt av vakker natur. Til tross for dårlig syn og redusert hørsel følger Edith med på nyhetene. Hun har alltid klare meninger, og tar gjerne en frisk diskusjon.


100-årsjubilanten mottar hilsen fra vår loge av
OM Ellen Margrethe From

Edith har alltid vært et søkende menneske, også etter nye kunnskaper og opplevelser. Hun fryder seg når noen forteller og viser bilder fra reiser de har vært på. Da lever hun seg inn i fortellingene og sier at det er som om hun selv har vært på disse reisene.

100 årsdagen feiret søster Edith Andersen sammen med sin nære familie. Vi var imidlertid flere søstre som besøkte henne i forbindelse med den store dagen. Som alltid møtte hun oss vakker, verdig og sprudlende, - en dame som fortsatt gleder seg over gode dager og logevenner.

Vi i Reb.loge nr.1 Sct.a Sunniva er takknemlige og stolte over å ha en søster som Edith blant oss, - og som nå har nådd den respektable alder av 100 år!

Vi ønsker henne alt godt videre!